BLE FRIKJENT PÅ ETT PUNKT: Ubaydullah Hussain ble frikjent for ytringen om at Amal Aden burde steines til døde. Han forsvarte seg med at han trodde episoden fant sted i et muslimsk land, og at han bare refererte til sharia. Hussain kan ikke gjemme seg bak islam, skrev Linda Alzaghari tirsdag. Foto: Ralf Lostad
BLE FRIKJENT PÅ ETT PUNKT: Ubaydullah Hussain ble frikjent for ytringen om at Amal Aden burde steines til døde. Han forsvarte seg med at han trodde episoden fant sted i et muslimsk land, og at han bare refererte til sharia. Hussain kan ikke gjemme seg bak islam, skrev Linda Alzaghari tirsdag. Foto: Ralf LostadVis mer

Homofile har samme rettsvern

Den offentlige debatt er ikke tjent å bygge på misforståelser.

Debattinnlegg

I Dagbladet 11. februar er det innlegg av Linda Alzaghari med reaksjoner på Hussain dommen.

I dommen ble Hussain dømt for fire ytringer; motarbeidelse av rettsvesenet (straffeloven § 132a), hatefull ytring mot jøder (straffeloven § 135 a) og to tilfeller av trusler mot journalister (straffeloven § 227). Men det er særlig det forhold at tiltalte ble frifunnet for hatefull ytring mot en homofil (straffeloven § 135 a) som har medført reaksjoner. Det har blant annet blitt reist spørsmål om rettsvern for homofile og om det er annerledes enn de øvriges rettsvern.

En dommer i saken kan ikke komme med noen tilleggsbegrunnelse for resultatet, men den offentlige debatt er ikke tjent å bygge på misforståelser. En dommer kan derfor forsøke å rette opp eventuelle misforståelser slik at den offentlige debatt bygger på riktige premisser.

Fra en dommers synspunkt ville det selvsagt være best om alle leste dommen i sin helhet, og deretter vurderte dommen. I nettaviser vil det jo være mulig å lage en lenke til dommen.

For å vise dommens begrunnelse finner jeg det hensiktsmessig å sitere dommen. Jeg har lagt til noen mellomtitler:

Om tolkingen av ytringene

«Rt-2012-639 avsnitt … 20 som gjengis:

Når det gjelder den konkrete tolkningen, er utgangspunktet at ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen, jf. Ot.prp.nr. 33 (2004- 2005) side 189.»

Tiltaltes forklaring

«Tiltalte forklarte at Talfiq er en Moské som har opprettet en Facebookgruppe. De er sunni muslimer. Tiltalte håper at de er tilhengere av en like bokstavtro tolkning som han. Tiltalte leste ikke lenken. Han trodde det var en lesbisk kvinne som ble angrepet i et muslimsk land. Han slettet kommentaren da han forsto sammenhengen. Han visste ikke den gang hvem Amal Aden var. Er du lesbisk, så er du ikke muslim. Man kan ikke straffe på islamsk måte i et land som ikke er islamsk. Saken er blåst opp over alle proporsjoner.»

Rettens bevisvurdering

«Retten finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at tiltaltes forklaring er uriktig. Det er lite av lenken som er lagt fram i retten. Det kan ikke utelukkes at tiltalte ikke har forstått sammenhengen. Ifølge vitnet Haugli var innlegget til tiltalte slettet da han på nytt søkte tilbake til siden en time seinere. Aktor sa i sin prosedyre at retten må legge til grunn at det er tiltalte som har slettet innlegget. Retten er enig i det.

Tiltalte, aktor og forsvarer har anført at utsagnet er et sitat fra Koranen.»

Rettens rettsanvendelse

«Retten finner det klart at det ikke kan straffes i medhold av straffeloven § 135 a hvis det var ment som en utlegning av Koranen i forhold til den situasjonen tiltalte beskriver i sin forklaring, og som retten ikke kan utelukke.

Tiltalte frifinnes for tilleggstiltalen.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.