DEBATT

Stonewall 50 år:

Homofile, lesbiske, drag queens og transer kastet stein mot politiet

Stonewall var et vannskille.

PIONER: Karla Jay var en av flere hundre homofile aktivister som marsjerte til Stonewall Inn etter at politiet raidet homsebaren 28. juni 1969. Her fotografert utenfor, 3. juni i år. Foto: AP Photo/Bebeto Matthews
PIONER: Karla Jay var en av flere hundre homofile aktivister som marsjerte til Stonewall Inn etter at politiet raidet homsebaren 28. juni 1969. Her fotografert utenfor, 3. juni i år. Foto: AP Photo/Bebeto Matthews Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I dag markeres femtiårsdgen for de voldelige Stonewall-opptøyene, en merkedag for homobevegelsen, og startskuddet for Pride-marsjene.

I de fleste land var homofile og lesbiske liv kriminalisert i 1969, og verden rundt ble skeive diskriminert. Etter 1950-tallets «Lavender scare», da Joseph McCarthy sa at homofili var «forrædersk» og lett kunne føre til kommunisme, var USA et veldig utrygt sted for mange.

Skeive risikerte å miste kjærligheten fra familiene sine. Eller de risikerte å bli innlagt på psykiatriske institusjoner. Folk kunne miste jobbene sine hvis noen fant ut at de var skeive, og utleiere kunne kaste dem ut med umiddelbar virkning. Den anerkjente forfatteren Leslie Feinberg snakket om grov mishandling og «korrektive seksuelle overgrep» mot folk arrestert i skeive barer, i boka «Stone Butch Blues».

Selvfølgelig var Stonewall-opprøret ikke den første gangen skeive folk kranglet med politiet og et samfunn som så på dem som umoralske. Homo-organisasjoner begynte å dukke opp på 1950-tallet, blant andre «The Mattachine Society» og «Daughters of Bilitis». De organiserte demonstrasjoner og «bli sittende»-demoer når de ble nektet servering i barer. Organisasjonene hadde stort sett de samme målene: Å lære skeive folk om rettighetene sine, lære samfunnet om skeive folk og å hjelpe de skeive som ble undertrykt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer