Stonewall 50 år:

Homofile, lesbiske, drag queens og transer kastet stein mot politiet

Stonewall var et vannskille.

PIONER: Karla Jay var en av flere hundre homofile aktivister som marsjerte til Stonewall Inn etter at politiet raidet homsebaren 28. juni 1969. Her fotografert utenfor, 3. juni i år. Foto: AP Photo/Bebeto Matthews
PIONER: Karla Jay var en av flere hundre homofile aktivister som marsjerte til Stonewall Inn etter at politiet raidet homsebaren 28. juni 1969. Her fotografert utenfor, 3. juni i år. Foto: AP Photo/Bebeto MatthewsVis mer
Meninger

I dag markeres femtiårsdgen for de voldelige Stonewall-opptøyene, en merkedag for homobevegelsen, og startskuddet for Pride-marsjene.

I de fleste land var homofile og lesbiske liv kriminalisert i 1969, og verden rundt ble skeive diskriminert. Etter 1950-tallets «Lavender scare», da Joseph McCarthy sa at homofili var «forrædersk» og lett kunne føre til kommunisme, var USA et veldig utrygt sted for mange.

Skeive risikerte å miste kjærligheten fra familiene sine. Eller de risikerte å bli innlagt på psykiatriske institusjoner. Folk kunne miste jobbene sine hvis noen fant ut at de var skeive, og utleiere kunne kaste dem ut med umiddelbar virkning. Den anerkjente forfatteren Leslie Feinberg snakket om grov mishandling og «korrektive seksuelle overgrep» mot folk arrestert i skeive barer, i boka «Stone Butch Blues».

Selvfølgelig var Stonewall-opprøret ikke den første gangen skeive folk kranglet med politiet og et samfunn som så på dem som umoralske. Homo-organisasjoner begynte å dukke opp på 1950-tallet, blant andre «The Mattachine Society» og «Daughters of Bilitis». De organiserte demonstrasjoner og «bli sittende»-demoer når de ble nektet servering i barer. Organisasjonene hadde stort sett de samme målene: Å lære skeive folk om rettighetene sine, lære samfunnet om skeive folk og å hjelpe de skeive som ble undertrykt.

Stonewall var heller ikke det første opprøret. Du også hadde «the Compton Cafeteria riots» og LGBT-folk som protesterte i «The Black Cat», en annen bar i Los Angeles. I samme tiår vokste også borgerrettighetsbevegelsen og kvinnebevegelsene frem.

Det er lettere å tenke på skeiv befrielse ikke som et stort smell, men som en dråpe som vokste til en bølge. Og for en bølge! Greenwich Village i New York var allerede et liberalt nabolag med mange skeive folk. Men barer som var kjent for et homofilt klientell ble raidet av politi månedlig. Bestikkelser ble ofte utvekslet, slik at barene visste når politiet kom.

Den kvelden, 28. juni 1969, gikk politiet for langt i arrestasjoner og å konfiskere alkohol på klubben The Stonewall Inn. Publikum samlet seg. Ingen historikere eller folk som var der denne natta, er helt sikre på hvem som samlet publikum for å gjøre noe, eller hvem som kastet den første mursteinen og derigjennom eskalerte demonstrasjonen til et opprør.

Det vi vet er at alle var involvert: homofile menn, lesbiske kvinner, drag queens og trans- og kjønnsmangfoldige.

I tiden etterpå var det et kall for å markere den dagen, og ett år seinere gikk verdens første Pride-parade av stabelen. I Norge begynte vi å markere dagen i Oslo i 1982. Nå er det 50-årsjubileum.

Vi blir ofte spurt om hvorfor vi fremdeles markerer. Vi har kommet langt både i USA og Norge. Loven har endret seg, og verken homoseksualitet eller transkjønnhet er psykiskiatriske diagnoser lengre. Folk kan bli gift med hvem de vil, og Kongen vår støtter det.

Samfunnet endrer seg i lavere fart nå. Flere folk begynner å melde fra om trakassering og hatspråk fra sosiale media. To kvinner i Sandnes ble utsatt for innbrudd og hjemmet deres vandalisert forrige måned. Folk ble slått ned da de skulle reise tilbake fra Pride i fjor.

Den nordiske motstandsbevegelsen har søkt om å få avholde demonstrasjon under parolen «Knus homolobbyen». I Boston prøver de nå å organisere «Straight Pride», selv om heterofile folk alltid har kunne gifte seg og vise kjærlighet offentlig.

Pride er ikke en fest og handler ikke først og fremst om å rope høyt at vi har det så gøy. Det er å markere hvor langt vi har kommet og hvor lenge vi fortsatt har å gå. Det er å feire mangfoldigheten vår, som aldri burde vært skammelig.

PRIDE: Se kjendisenes støtte til pride! Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.