Får svar: Det er ikke de homofile som fordømmer Hanne Nabintu Herlands livsstil, det er omvendt, skriver forfatteren. Foto: Odd Mehus
Får svar: Det er ikke de homofile som fordømmer Hanne Nabintu Herlands livsstil, det er omvendt, skriver forfatteren. Foto: Odd MehusVis mer

Homofili i farger

I mangel av gode argumenter, er Hanne Nabintu Herland stygg i språket.

Les Bård Nylunds kronikk: - Jeg har fått høre nok ganger hvor ekkel jeg er

Les Hanne Nabintu Herlands innlegg: - Skal menneskeverdet kynisk handle om seksuelle tjenester?

«Det hadde vært
nydelig dersom LLH maktet å heve seg over stigmatiseringer av andre minoriteter og heller bidro til nyanseringer», skriver Hanne Nabintu Herland i Dagbladet 29. mars. Narr meg ikke til å le. Om det er noen som bidrar til det motsatte av nyansering er det Herland. Homofile som er for fri seksualitet skal ifølge henne være hensynsløse, hedonistiske, selvdestruktive og ekstremliberale, som idylliserer selvprostitusjon. Språkbruken er stygg i mangel på de gode argumenter.

Det stemmer nok at medlemmer av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) er for at voksne mennesker skal kunne ha et fritt seksualliv. Men her ignorerer Herland muligheten for at homofile som kjemper for friheten til å elske og å ha sex med den man vil, også ser stabile parforhold som ideelt.

Hun er kanskje ikke så informert om LLHs arbeid opp igjennom historien, men organisasjonen jobber primært for diskrimineringsvern. Ikke for «selvprostitusjon», hva enn Herland mener det skulle bety.

Jeg vil hevde at det fint lar seg gjøre å være liberal med henhold til andre menneskers seksualliv og tradisjonell når det kommer til sitt eget. Det er til og med mulig å leve ut begge disse sidene i løpet av et liv, uten at det fører til selvdestruksjon. Vi burde ikke være så uenige i akkurat det, men det virker som om vi er uenige i ett viktig moment, retten til å leve sitt liv som man vil uten fordømmelse.

Det gjelder også for dem som lever seksuelt utagerende. Det er kanskje derfor hun har opplevd LLH som en forkjemper for en fri seksuell livsstil, fordi LLH kjemper for dem også. Men ikke utelukkende. Det er ikke slik at LLH ikke kjemper for at homofile skal kunne leve i stabile parforhold, noe jeg mener kampen for partnerskap og rett til å gifte seg har vist.

Det er altså kampen for institusjonalisering av parforhold og vern mot diskriminering som har vært LLHs største seirer opp gjennom åra. Det kunne kanskje blitt brakt til Herlands oppmerksomhet om hun var litt mer opptatt av å se nyansene enn selv å bidra til stigmatisering med sine skildringer av seksuelt utsvevende homofile i de mest negative ordelag.

Homofili eksisterer nå også i farger, ikke lenger bare i svart og hvitt. Vi har både sex og ikke sex i og utenfor forhold. Det skal vi fortsette med og vi skal prate høyt om det, for det er ingenting å skamme seg over. Så vil Herland kanskje hevde at det er de frilynte homofile som er fordømmende, men det er altså ikke de homofile som fordømmer Herlands livsstil. Det er omvendt.