Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Homofilt mangfold

Noveller av varierende kvalitet, men med ett fellestrekk: Homofilt fortegn.

BOK: ...og så levde de lykkelig til sine dagers ende. Er det ikke slik en Happy Ending skal lyde? Vi aner at utgangen kan bli annerledes når historiene er skeive, slik som i den foreliggende antologien, redigert av Anitra Figenschou.

Disse novellene utgjør også første hovedbok i homsebokklubben Kursiv. Denne bokklubbens berettigelse har allerede vært gjenstand for heftig debatt, og et av proargumentene har vært som følger: «Det finnes mye svartmaling og lite litteratur med happy ending for homofile.» Ettersom tittelen på antologien er nettopp «Happy Ending», har vi altså å gjøre med en riktig gla'bok, programerklært uten tristesse?

Anmassende begjær

Heldigvis er både tone og temperatur like mangfoldig i de skeive tekstene som de ville vært i tilsvarende rettvinklet (?) samling. Fellestrekket er at de fokuserer mye på seksuelt begjær, og som sådan oppleves de som lettere anmassende, men det ville også vært tilfelle om tekstene var streite. Kvaliteten er også svært ujevn, fra det platte til det flotte.

Bidragsytere er Gerd Brantenberg, Petra von der Fehr, Tor Fretheim, Tormod Haugen, Dag Johan Haugerud, Odd Klippenvåg, Per Knutsen, Gerd Eva Lillo, Ulf Nestvold, Beate Nossum, Pernille Rygg og Gudmund Vindland.

Karen-Christine Friele, som har skrevet forordet, henviser takknemlig til bøker som «Alltid Amber» og «Lady Chatterleys elsker» for deres oppdragende funksjon: «Disse sørget for at jeg som konfirmant ikke lenger levde i troen på at masturbasjon var en selskapsdans og vagina navnet på en komfyr!» Friele savnet i sin ungdom bøker som bidro til at også homser og lesber kunne like seg selv akkurat som de var, og mener at «Happy Ending» er blitt en slik livsbejaende bok. Til det vil jeg si både - og.

Maniert

To noveller i fabelform av Gerd Brantenberg innleder og avslutter samlingen. De handler om Anne Lys og Anne Mørk på sjekker'n og er akkurat litt for manierte til å være så burleske som de helst burde vært, selv om de er forsøksvis trollete og heksete i beste eventyrtradisjon. Noe maniert blir også Gudmund Vindlands bidrag når han døper en kallskapellan for Trangskjær i menigheten Grunnvik.

Det kler ikke helt den vare historien om ung forelskelse, «Lingens legeme», som for øvrig er blant antologiens vakreste tekster.

Pernille Ryggs bidrag «Jomfrufødsel» er også blant mine favoritter. Det er en heseblesende fortelling om «soldatjenta» Anka som beskytter sine uerfarne medsøstre fra urbanitetens mangslungne feller. I en langt mer stillferdig tone skriver Ulf Nestvold i «Et realt mannfolk» om sårheten ved det å bli utnyttet og dumpet, en allmenngyldig følelse helt uten seksuelt prefiks.

Det slår meg at det er det allmenngyldige mer enn det spesifikt homofile ved denne tekstsamlingen som appellerer mest, og dermed kan man jo spørre om «skeive historier» er en overflødig ramme? Akkurat den debatten kan andre få føre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media