Homofilt ekteskap: Et lesbisk par i Taipei deltar i en bryllupsseremoni i håp om at Taiwan vil tillate homofile ekteskap. «Hvorfor skal et homofilt ekteskap være verre enn det heterofile?» spør kronikkforfatteren. Foto: Sam Yeh/AFP/Scanpix
Homofilt ekteskap: Et lesbisk par i Taipei deltar i en bryllupsseremoni i håp om at Taiwan vil tillate homofile ekteskap. «Hvorfor skal et homofilt ekteskap være verre enn det heterofile?» spør kronikkforfatteren. Foto: Sam Yeh/AFP/ScanpixVis mer

Homofobifabler

Jeg venter på en dag der menneskers essensielle behov - det å ha en å elske - slår knockout på all frykt.

I dag er homofile verken kriminelle eller psykisk syke. De har til og med klart å krangle til seg retten til å inngå partnerskap og adoptere barn. Men vi har enkelte som forsøker å hindre denne utviklingen

Jeg tror det er frykten for det fremmede som gjødsler grunnen der homofobifablene spirer. Det ligger i menneskets natur å frykte det vi ikke kjenner. Men noen ganger er det bedre å ta et usikkert steg fram, enn å spinne sirkler med bind for øynene. Vi bør utvikle et samfunn der vi ser hver og en borger slik han eller hun er og ikke slik vi skulle ønske at de var. Derfor føler jeg trangen til å legge hendene på tastaturet for disse menneskene - gjør et forsøk å slipe landets overflate fri for restene av homofobien.

«Vi ser det som et stort problem at homofili i dagens samfunn blir mer og mer vanlig […]», skriver to Frp-ere i et innlegg på nettet. Teksten har ligget på nettsida folkebladet.no, men i løpet av den siste tiden er den blitt fjernet. Et problem skribentene sikter til er at barn som har vokst opp med foreldre av det samme kjønn vil ende opp med psykiske plager og bli utsatt for mobbing. Generelt sett har barn med lesbiske foreldre det fint, viser en amerikansk undersøkelse gjort av forskere ved University of Virginia. Psykiske lidelser er noen brutale djevler som kan stikke klørne i hvem som helst.

Om vi skal leve i et samfunn der foreldreretten finnes bare der partnerne er av ulikt kjønn, kan dette skape mye ubehag i familielivet. Hvordan kan et barn ha det bra når foreldrenes kjærlighet til hverandre er et skuespill? Vi vet at konflikter på hjemmebane kan lede til omsorgssvikt. Og mangel på omsorg kan utløse problemer hos juniorene. Så vidt jeg vet, finnes det foreløpig ingen dokumentasjon på at homofiles barn tar psykisk skade på grunn av foreldrenes legning.

Det vi derimot vet er at nesten 70 prosent av barn med to schizofrene foreldre får en psykisk sykdom. Disse analysene er gjort av forskere i Danmark som tok for seg alle psykiatriske innleggelser mellom 1970 og 2007. Men det finnes ingen forbud mot at disse partnerne skal kunne etablere familie. Det samme gjelder mobbingen. Risikoen for at et barn mobbes vil alltid finnes. Vi vet at barn med mørk hudfarge ofte blir utsatt for trakassering. Likevel forbyr vi ikke hvite å stifte familie med mørkhudede. Mobbingen er ofte rettet mot det mennesker oppfatter som annerledes og fremmed. Større aksept og åpenhet rundt homofili vil bidra til at temaet blir normalisert. Når dette skjer vil ikke mobberne finne kroker å hekte hatet sitt på. Ikke la mobberne sette normene.

«Hvis et barn blir adoptert av et homofilt par, så blir det fra det blir født lært at homofili er normalt. Det vil da seinere være mye enklere for det barnet å hoppe til køys med en av samme kjønn! Er det dette vi vil?», skriver Frp-erne videre uten å kunne begrunne påstandene i annet enn sitt konservative synseri. De har kledd rettferdigheten i noen bitre ord, «framprovosert homofili» kaller de dette.

Hvis det er noe som skal kunne karakteriseres som framprovosert, så er det den heterofile legningen. Da jeg jobbet i en barnehage merket jeg hvordan heteropropagandaen ble tredd over alle barna. På juleballet fikk alle guttene en klar oppfordring: Finn ei jente å danse med. Da to gutter klamret seg inntil hverandre, tok det ikke lang tid før en av autoritetene var på plass og kløyvet paret i to: «Hørte dere ikke hva vi sa? Finn jenter!» En annen dag, da en av guttene ble hentet, kysset han en av kompisene sine farvel. «Nei, slik skal du gjøre med jentene», var den umiddelbare responsen.

Finnes det noen rasjonelle grunner til at dette skal være bedre enn den såkalte framprovoserte homofilien? En kan selvsagt fiske fram argumenter om at homofile forhold bryter med vår naturlige evne til å reprodusere oss selv - dermed er de unaturlige. Der skårer det heterofile parforholdet et poeng. Men hva er egentlig naturlig? I disse dager snakkes det støtt og stadig om at befolkningen er på nære nippet til å overstige det kula vår er i stand til å bære. Dermed kan en si at vi har fødd flere individer enn det som er naturlig. Derfor bør ikke faktumet at homofile ikke kan avle unger være et påskudd for undertrykkelse.

De konservative kristne har en finger med i spillet. Med øynene hektet i Bibelen, ønsker de å verne kirkerommet sitt mot det de ikke finner rotfeste for å boka si. Siden jeg ikke er særlig religiøs selv, føler jeg at jeg har lite med hva kirken sysler med bak sine dører. Men jeg har venner som føler seg sterkt knyttet til Mr. Almighty. De har fortalt meg at Gud er kjærlighet. Og kjærlighet bør gå foran det våres fjerne forfedres hender har skrevet ned i ei bok, uavhengig av hvor velsignet dette papiret er. Historien viser at fundamentalistene har gradvis måttet gi slipp på sine innbarkede regler. Vi skal ikke mer enn noen tiår tilbake i tid før det var vanlig at kvinner hadde lite å si i kirkerommet. Etter at Bibelens strofer ble trosset, viste det seg at kvinnelige prester er slettes ikke så verst. Faktisk, så viste det seg at de er like gode som de mannlige. Hvorfor skal et homofilt ekteskap være verre enn det heterofile?

Jeg runder av denne teksten med at jeg ikke nøyer meg med den regjerende holdningen som samfunnet har til homofili i dag. Jeg venter på en dag når «aksept av homofile» ikke er et tema lenger. Jeg venter på en dag der aksepten har passert og blitt erstattes med selvfølge. Jeg venter på en dag der menneskers essensielle behov - det å ha en å elske - slår knockout på all frykt.