PRIDE: - De aller fleste er heldigvis enige i at vi som lever sammen med en av samme kjønn bør få fortsette med det, og at ekteskapene våre er like mye verdt som alle andres, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
PRIDE: - De aller fleste er heldigvis enige i at vi som lever sammen med en av samme kjønn bør få fortsette med det, og at ekteskapene våre er like mye verdt som alle andres, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Homohat - med ryggen fri

Følger du disse triksene til punkt å prikke kan du komme unna med å si det du egentlig mener.

Meninger

Hva gjør du når dine konservative holdninger ikke lengre vinner frem? Når slaget om ekteskapsloven virker tapt, og når majoriteten i samfunnet har gått fra å være skeptiske til likekjønnet kjærlighet? Når de ikke lengre tror at andre menneskers frihet til å være seg selv vil rive samfunnet i filler? Det kristenkonservative Norge har åpenbart snakket sammen og lagt opp til en kommunikasjonsstrategi:

Spaltist

Ingvild Endestad

er leder for FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Siste publiserte innlegg

1. Snakk aldri om enkeltmennesker

For å fremstå som raus og medmenneskelig må du alltid snakke om en ansiktsløs bevegelse eller en skummel ideologi. Erstatt derfor ordene «homofil», «transperson» eller «pride» med ord som får leseren til å bli skeptisk eller bekymret. Eksempler er «pride-ideologien», «homobevegelsen», «homopropaganda» eller «kjønnsideologien». Krydre gjerne med andre ord og uttrykk som kan skape frykt hos leseren. «radikal», «eksprimentering» og «grenseløs» fungerer bra.

2. Sørg for å ha ryggen fri

Å snakke om idelogi og bevegelse tar deg bare et stykke på veien i kampen mot homofile. Skal du virkelig komme unna med homofiendtlige budskap (unnskyld: homoidelogisk skepsis) må du eksplisitt fortelle leseren at du er inkluderende og raus. Det kan nemlig være litt vanskelig å oppdage for det utrente øyet. Du kan si at «homofili fører med seg mye mørke» eller «skylde på homobevegelsen for barns psykiske helse» så lenge du husker på å legge til at du er raus og respektfull etterpå. Dersom du har et ansattforhold, la oss si som lærer, folkevalgt eller vaktmester, må du huske å understreke at du er privatperson. Og vippps- så har du ryggen fri!

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Snakk alltid på vegne av flere

Folk flest er dårlige på kildekritikk. Bruk det til din fordel. Selv forskningen forteller oss at stadig færre har negative holdninger mot homofile og transpersoner, er det ikke sikkert at alle vet det. Innled alltid med at du uttaler deg på vegne av flere. Bruk gjerne «Rundt om i Norge er vi mange», som Benestad. «Eg, og mange med meg», som lærer og pastor Thoresen i Stord. Skulle du trenge enda flere i ryggen kan du gjerne jukse med tall. Vaktmester Nordheim gjør dette glitrende når han beskriver seg selv og kona som «to av 98%» heterofile. Skulle noen mot formodning påpeke at to personer og to prosent ikke er det samme, eller etterspørre hvem «mange» er, kan du alltids forklare at kildene må holdes hemmelig på grunn av frykt for «homobevegelsen».

Slik kommer du all fremtidig kritikk i forkjøpet og «bevegelsen» høres enda skumlere ut. Sjakk matt!

4. Bruk barna for alt det er verdt

Alle bryr seg om barn og unge. Det må brukes som en fordel. Ingen vil angripe noen som kun tenker på barns beste. Det var med barneargumentet man sørget for at det tok ytterligere 15 år fra partnerskapsloven ble innført til likekjønna par fikk tilgang til adopsjon, og vi må ikke glemme å bruke det igjen. Skriv at du gjerne skulle omfavnet homofile, men at du med hensyn til barn og barnebarn ikke kan tillate det.

Følger du disse triksene til punkt å prikke kan du komme unna med å si det du egentlig mener. Det kan være at du ikke vil at arbeidsplassen din skal ha regnbueflagg fordi homofili «har så mye mørke i seg». Eller at du som folkevalgt vil anmelde din egen kommune flaggheising fordi du har fått nok av ”«homofile som drar selvmordskortet». At du ønsker statsministeren unna den grenseløse homobevegelsen. Eller for den sags skyld beskrive pride «som å hytte knyttnevene mot gud». Bare husk å si at du gjør det som privatperson.

Men heldigvis er det ikke sånn at majoriteten av oss er negative til homofile, transpersoner eller Pride selv om det gjentas aldri så mange ganger. De aller fleste er heldigvis enige i at vi som lever sammen med en av samme kjønn bør få fortsette med det, og at ekteskapene våre er like mye verdt som alle andres. Heldigvis er flertallet i Den norske kirke også enige i det. De fleste er også enig i at det er en god idé å allerede fra barnehagen løse opp i alt for rigide kjønnsroller og mønstre som begrenser jenter fra å bli ledere, gutter fra å bli ballettdansere og barn i å følge drømmene sine.

Dessverre og heldigvis er det sånn at hvordan samfunnet rundt behandler oss og snakker om oss, former hvordan vi tenker om oss selv. Når noen gjentatte ganger forteller deg at det er noe feil ved deg, begynner du etter hvert å tenke det selv. Men heldigvis virker det også motsatt. Når vi samles i parade, når vi er aktivt inkluderende på arbeidsplassene og når vi forteller de som kanskje faller utenfor at de er bra nok og kan høre til, drar det i positiv retning. Derfor: Takk til Erna og alle andre som deltok i Parade i Stavanger, takk til alle som heiser regnbueflagg, takk til alle som er gode kolleagaer, lærere, vaktmestere og naboer for folk rundt seg. Det betyr mye for mange!