Homohets tar idrettstalenter

«Om ti år er det kanskje ikke behov for egne homolag.»

I DOKUMENTARSERIEN «Håndballaget Raballder» på TV2 blir folk i Norge godt kjent med homofile idrettsutøvere i Oslo-klubben Raballder. Spillerne kom til denne 4. divisjonsklubben etter at de sto åpent fram som homofile, noen er fortsatt i skapet. Flere har spilt håndball i høyere divisjoner, noen på ungdomslandslaget, men guttene kjenner ingen menn på elitenivå i Norge i dag som er åpen homofil - uansett idrettsgren. Derfor fungerer homolaget Raballder som «frihavn» for idrettsinteresserte homser. Spørsmålet vi stiller oss er hvorfor guttene ikke satset videre på idrett på et høyere nivå? En årsak kan være homofobi i lokalmiljøet, en annen at de ikke er gode nok. Vi tror at årsaken ogå kan være kunnskapløse idrettsledere. Landslagstrener i fotball, Åge Hareide, mener en åpen homofil spiller vil være en stor belastning for fotballandslaget. Han ville umiddelbart innkalt til pressekonferanse, fordi han frykter en åpen homofil spiller vil ødelegge for «konsentrasjonen». Du ser flere åpne lesbiske toppidrettsutøvere i Norge i dag. Derfor er det få lesbiske som spiller på egne homolag. Landslagstrener i håndball for kvinner, Marit Breivik, sier til Blikk Nett at det er stor aksept på laget for både lesbiske, bifile og heterofile spillere. Marit Breivik er et godt eksempel på en landslagstrener som tar sine spillere seriøst også utenfor banen.

I FØRSTE EPISODE av TV-serien om Raballder møter vi Tommy C. Karlsen (26). Som ung gutt var han et lovende talent både på ski, i fotball og håndball. Tommy tror selv han kunne oppnådd eliteserienivå, men som 16-åring orket han ikke å stå ansikt til ansikt med homofobe holdninger. Han valgte istedenfor å avslutte idrettskarrieren i Vestfold-bygda Kodal og flyttet så til Oslo. Av erfaring vet vi at mange har opplevd det samme som Tommy. Vi mener homofobi og machokultur i garderoben fører til at mange talentfulle gutter slutter med idrett. Hvorfor er det ingen idrettsledere som bryr seg om at idrettsNorge mister fremtidige talenter? Thomas Berling er et godt eksempel på en fotballspiller som hoppet av en lysende idrettskarriere (spilte på U19-landslaget) fordi han ble utsatt for homofobi og homohets i fotballklubbene Nardo og Lyn. Tidligere trener i Lyn, Vidar Davidsen, mener det er uhørt for homofile å sette dagsorden for heterofile. Men kan John Carew sette dagsorden for hva som er akseptabelt å si om spillere med mørkere hudfarge i fotballgarderoben? Berling søkte seg i hvert fall over til Raballder. Informasjonssjef, Roger Solheim i Norges Fotballforbund sier følgende: «Vi har ingen grunn til å tro at homohets er noe stort problem i det norske fotballmiljøet.» Det sier seg selv at homohets i norsk fotball ikke er noe problem når ingen følger i fotsporene til Berling, men for han ene som våget å stikke hodet fram, ble det slutten på fotballkarrieren. Vi mener det er et problem idrettsNorge må ta på alvor. Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, etterlyser dokumentasjon på at det finnes homofobi i norske idrettsmiljø. Raballder Håndballklubb har eksistert i ti år og er organisert under paraplyorganisasjonen «Raballder Sportsklubb» - som også har lag i fotball, volleyball, innebandy, samt løpegruppe og bowling. Det finnes egne homolag i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Vår erfaring tilsier at det ikke ville ha eksistert egne homolag i Norge uten homofobe holdninger på idrettsbanen.

AT DET FINNES homofile idrettsutøvere på høyt nivå kan guttene i Raballder bekrefte, men det er uaktuelt å nevne navn i denne sammenhengen. Det som er klart er at ledende idrettsledere fraskriver seg alt ansvar for gutter og jenter som faktisk blir utsatt for homofobi i idrettssammenheng. I dag finnes det flere undersøkelser (Eng/Lilleaas) som bekrefter homofobi i norsk idrett. Vi går ut i fra at norske idrettsledere kjenner til denne forskningen? Vi går også ut fra at folk som driver idrett er som folk flest i Norge. I arbeidslivet (LO/NOVA) lever 39 prosent av homofile menn og 35 prosent av lesbiske kvinner i skjul. Så mange som 60 prosent gjør det i frykt for karrieren. Ifølge en amerikansk undersøkelse (NBC/USA Network) mener så mange som 68 prosent at åpenhet i idrettssammenheng vil skade idrettskarrieren. 24 prosent mener at en åpen homofil vil skade hele laget. 14 prosent mener at homofile bør ekskluderes fra lagidrett. En undersøkelse i Adresseavisen viser at én av seks fotballspillere i eliteserien vil føle det ubehaglig å dele garderobe med en person som de visste var homofil. Erfaringene fra Raballder viser også at det er stor belastning for unge gutter som våger å stå åpent frem som homofil i idrettssammenheng. Landsforeningen for lesbiske og homofile foreslår at idretten selv gir rødt kort til homohets, noe vi synes er en god idé. Vi skal ikke godta homohets verken i garderoben, på idrettsbanen eller fra folk på tribunen. Vi mener også at tiden er overmoden i forhold til å innføre «kjønn og seksualitet» som obligatorisk fag på idrettsgymnas og i all trenerutdanning - rett og slett fordi det er nødvendig med et kunnskapsløft om homofobi på lik linje med antirasistisk arbeide. For homofobi rammer også heterofile gutter som ikke passer inn i idrettens machokultur.

HÅNDBALLESPILLEREN Kristian Kjelling sier det er morsomt å bli likt av både gutter og jenter. Flotte sportsgutter får selvfølgelig skeive blikk fra andre gutter. Fotballspilleren David Beckham leker med «seksualitet» og henvender seg like mye til homofile som heterofile. Det er slike holdninger som skaper en mer tolerant verden - også på idrettsbanen. Sånn sett inspirerte kanskje David Beckham mange gutter til å delta på VM i homo-fotball, som ble arrangert i København i sommer, der Raballder fotball kom på 7. plass. Vi mener både Kjelling og Beckham inspirerer unge homofile gutter til å fortsette med idrett og kanksje når de helt til topps. Om ti år er det kanskje ikke behov for egne homolag. Da er det kanskje så akseptert å være homofil i samfunnet at lag som Raballder blir overflødige. Fordelen med det er at idrettstalenter kan fortsette karrieren i lokalsamfunnet. Da må idrettsledere på banen - nå. Kanskje kan ungdom i fremtiden slippe å tenke på homofili som noe de må skjule for lagkamerater og trenere, noe det er verdt å holde en pressekonferanse om! Spørsmålet blir hvor mange idrettstalenter som skal ofres fordi vi har ansvarsløse idrettsledere. Homofobi må, og skal, bekjempes på lik linje med rasistiske holdninger. Vi aksepterer ikke lenger at Norges Idrettsforbund sentralt, og idrettsledere lokalt, ignorerer det faktumet at det finnes homofile idrettsutøvere. Det er på tide at Norges Idrettsforbund tar homofobien på alvor og setter ned et arbeidsutvalg som kommer opp med konkrete forslag til hvordan homofobien skal bekjempes i idretts-Norge. Det er også nødvendig at ansvarlige politikere setter press på idrettsledere slik at homofili blir en naturlig del av ungdomsarbeidet også på idrettsbanen.