Homoliv

Glem Yngve Freiholt. Her er hverdagen for unge homofile. I bokform.

UNDER FYRVERKERIET for det nye millenniet bestemte Henning Gärtner Braseth (25) og Astrid Urdal (24) seg for å lage en homobok. Nå er de ferdige. I boka «Barfot» forteller femten unge, homofile mennesker om seg selv. Om sitt første kyss, om den skumle foreldresamtalen, om Gud og karneval og kjærlighet.

- Da vi vokste opp, savnet vi å lese slike historier. Historier om de det faktisk gjelder - vanlige, unge mennesker. Vi trodde vi var de eneste i verden som var annerledes. At George Michael eller Elton John er homo er liksom ikke noe du kan relatere deg til når du bor i ei lita bygd.

DET ER LETT Å TENKEat det ikke er noe problem å være homofil lenger. Folk er jo så åpne og tolerante nå til dags. Det er poppis å kline med venninnene sine på byen. Og så er jo homsene så utrolig oppdaterte på design, da.

- Det er fremdeles problemer knyttet til det å være homo. For eksempel er det sjelden du ser to jenter eller to gutter leie hverandre på gata, sier Astrid.

- Når man er ung ser man ingen rundt seg som er homo. Det er vanskelig å finne sin egen identitet når man ikke har noen rollemodeller eller forbilder. Jeg savnet å høre om andre som var slik som meg, sier Jon Asphjell (26), bidragsyter i boka.

Så snakker vi om hvordan lærerne på videregående glatt hopper over at Oscar Wilde likte menn bedre enn kvinner.

NOEN AV HISTORIENE> i «Barfot» er triste. Som den om jenta fra et kristent miljø som forsøkte å ta sitt eget liv. Mens andre av fortellingene er glade og fulle av lykke. Den om Mille og Mari og bryllupet deres fikk jeg selv en liten tåre i øyekroken av.

- Det er ingen trist bok. Men vi later ikke som om det helt problemfritt å være annerledes.

Henning har skrevet om hvordan vi utforsker seksualiteten vår som barn og unge. Astrid forteller om hvordan hun ble kjæreste med venninna si. Jon tar oss med på hele homopraten med foreldrene. Tina Sandmoe har skrevet om hvordan det er å være 29 år og jomfru. Hvordan er det å utlevere seg selv slik?

- Det er forferdelig skummelt.

Tina fomler litt med hendene.

- Litt nervøs?

- Litt veldig nervøs.

- Jeg får et kick av alt det motet vi har, sier Henning.

- Det er så kult at vi tør å åpne oss. Vi kler oss jo helt nakne. Men nå begynner jeg å tenke «hæ, har jeg gjort dette her? Skal foreldrene mine lese dette?» Jeg har aldri snakket med foreldrene mine om sex før.»

- Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg var homo, var det sånn «å, by the way, så skal jeg skrive bok om dette også», ler Jon.

- Saken er viktigere enn oss, sier Astrid.

- Det er viktigere å lage boka enn om vi tør eller ikke.

- FINNES DET FORTSATT HOMOFOBI?

- Det er ganske lett å være homo i akademiske kretser, sier Astrid.

- Men i andre miljøer kan det fortsatt være forferdelig vanskelig. Ofte er det i møtet med foreldre og besteforeldre det kan bli store konflikter.

- Det er fremdeles ikke lett å stå fram som homo på ungdomsskolen eller på fotballaget, sier Henning.

- Homofile møter ofte en del motstand på vei ut av skapet. Tror dere denne motstanden gjør dem sterkere og til slutt til friere mennesker?

- Noen ganger kan man tenke at det hadde vært godt å slippe alt peset, sier Henning.

- Men det er en befrielse å være homo. Når du først har akseptert at du er annerledes, kan du nesten gjøre hvafaen du vil. Jeg kan for eksempel innrømme at jeg synes at Prinsesse Leia er den kuleste i Star Wars.

- Homser har ofte rike personligheter fordi grensene er visket ut, mener Jon

- Alle mennesker lar seg begrense av kjønnskategorier. Noen føler seg ikke hjemme i kjønnsklassene. Det er det jeg kaller kjønnsklaus, forklarer Astrid.

- Kjønnsklaus?

- Jeg har aldri følt at jeg har passet helt inn. Jeg har kommet til at det er begrepene det er noe feil med. Mann, kvinne, maskulin, feminin. De er så snevre.

- Er det slik med begrepene homo og hetero også?

- Jeg mener det. I homomiljøet er det ikke akseptert å være bifil. Men man blir jo forelsket i et menneske. Da er det uvesentlig hva slags kjønn den personen har.

- I BARNDOMMEN KOSTE JEG med både gutter og jenter, forteller Henning

- Vi lekte leker der vi var nakne og tok på hverandre og det var bare fint og deilig. Så kom puberteten, og da ble det plutselig kvalmt å kose med noen av samme kjønn. Jeg er nysgjerrig på hva som skjer i hjernen vår i den tiden.

- Jeg hadde guttekjærester fram til tenårene. Da følte jeg plutselig at det var galt, sier Tina.

- Mange har en periode etter de kommer ut av skapet der de tar igjen for at de har skjult seksualiteten sin i så mange år, forteller Henning

- Da får de gjerne en livsstil som består av fest, dop, one-night-stands. Men etter hvert kommer en følelse av at noe mangler.

- Er det vanskeligere å finne den store kjærligheten som homo?

- Nei, mener Henning

- Ja, mener Jon

- Dere har jo nødvendigvis noe dårligere utvalg enn vi heterofile har?

- Ja, men utvalget spiller jo ingen rolle. Jeg bodde i San Fransisco en stund, der er det jo et enormt utvalg. Men jeg fant ikke den rette der heller, sier Jon.

- Mange homser er ikke klare for et etablert familieliv. Derfor kan det bli masse festing og tilfeldige sexpartnere. Men jeg tror egentlig alle vil finne noen å dele livet sitt med.

«ALLE MENNESKER HAR ET ømt punkt. For meg er det kjærlighet. Og sex. Kjærlighet og sex. To fordømte sider av samme sak.»

Tinas frustrasjoner over vårt sexfikserte samfunn er blitt til teksten «Kalde hender, varmt hjerte.» Hun forteller om hvordan det er å være 29 år og aldri ha ligget med noen. Om hvordan noen setter spørsmålstegn ved legningen hennes på grunn av dette. «Hvordan kan du vite at du er lesbisk, når du aldri har ligget med en jente?» Det er sårt. Det er modig. Tina sier ikke så mye. Og jeg synes det er vanskelig å spørre. Det er rart å vite så intime ting om et menneske jeg ikke kjenner.

- Har du vært forelska noen gang?

- Ja, mange ganger.

- Sa du noe til disse jentene?

- En gang.

- Hvordan gikk det, da?

- Ikke så bra.

- Synes du det er kjipt at vi sitter og snakker masse om sex?

- Det er jo et bevis på hvordan alt handler om sex.

- Hvordan tror du det blir når folk leser det du har skrevet om?

- Det får gå som det går.

JEG BEUNDRER TINA. Selv i vårt personfikserte samfunn er det lenge siden jeg har lest noe så selvutleverende. Hun må være sterk for å kunne blottlegge seg på denne måten. Det gjelder for alle de unge menneskene i «Barfot». Henning sa det på en fin måte.

- Når jeg er barfot, er jeg naken og sårbar, men også fri til å føle gresset under tærne.

Antologien «Barfot» finner du i en bokhandel nær deg. Les noen av historiene på www.barfot.com

HOMO COLOR: Jon Asphjell og Tina Sandmoe bidrar med tekster. Henning Gärner Braseth og Astrid Urdal er redaktører i homoantologien «Barfot».