Homoseksuelle «heraus»!

I 1972 befalte sjømannspresten i Oslo, Hans Jacob Frøen, urene homo-ånder å fare ut av en ung mann.

«Etter at de onde åndene hadde forlatt ham, følte han seg helt normal igjen. Jeg glemmer aldri hvordan mannen hylte da den onde ånden for ut av ham,» uttalte Frøen til pressen. Daværende fungerende biskop i Oslo, domprost Reidar Kobro, hyldet presten «som på denne måten hadde slåss mot Satan med bare nevene.»

Dette tiårets religiøs-rasistiske homo-bilde er bl.a. utførlig beskrevet av overlege Ole-Nils Tvenning i boka «Kjærlighetens formørkelse» (1994) «Vår tids svartedaud,» som Tvenning kaller homoseksualiteten, «bør taes medisinsk alvorlig, både nasjonalt og internasjonalt... Innen medisinen søker vi hele tiden etter å bli bedre og mer effektive. Dette bør være et mål for dem som driver med befrielse av de homofile.»

Jan Aage Torp i Seierskirken er førstemann i Norge som har avholdt kurs i utdrivelse av homoseksualitet, kalt seksuell gjenopprettelse. I slutten av september gikk det et seminar av stabelen i et fabrikklokale på Storo, hvor 150 personer deltok i undervisningen, ifølge avisa Ny Tid 3. oktober. Det går fram av avisens samtale med Torp at utdrivelsen av ånder er erstattet av hans såkalte egne terapi . Andre innslag i prosjektet er isolering, disiplin og kontroll, som tilsammen skal resultere i en vellykket gjenopprettelse - omsatt til religiøs-rasistisk språk, den homofile/lesbiske blir heterofil . Målet for den seksuelle gjenopprettelsen er ifølge Torp, å forandre det dypeste i mennesket, selve identiteten. - Det finnes et sterkt miljø av fagfolk som forsøker å hjelpe. Jeg samarbeider bl.a. nært med fagmiljøet på Modum Bad og Nervesanatorium, sier frikirkepresten i samtalen med NT.

SS-fører Heinrich Himmlers program for seksuell gjenopprettelse, av ham kalt omskolering av homoseksuelle medløpere (de forførte - uekte ) besto av psykiatrisk mishandling, Sonderbehandlung , tvangssterilisering og kastrasjon. De «ekte» (uhelbredelige) ble utstyrt med hhv. svart eller rosa trekant og sendt i konsentrasjonsleir. Omskolerings-tilbudet i regi av norske frikirkelige menigheter går, som vi forstår, for en annen Entlösung .

Pensjonert biskop Per Lønning, professor Arvid Tomberg (MF), gen.sekr. Anfinn Skaaheim (indremisj.) og stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle er blant omskolerings-programmets ivrigste støttespillere. Ifølge henne selv, er Apelthun Sæle en av flere i KrFs stortingsgruppe som mener at «alle tiltak for å gjenopprette homofile er prisverdige. Nå finnes det tilbud for både den ene og andre skavanker, og da forstår jeg ikke hvorfor vi ikke skulle kunne ha det også på dette området».

I Det tredje rikes første år ble jødene fjernet fra alle offentlige stillinger. I 1935 var de redusert til undersåtter , og selv om forbudet mot å praktisere som jurister og leger og å drive forretningsvirksomhet ikke ble stadfestet ved lov før i 1938, var de i praksis forlengst satt utenfor. Overalt ble jødene møtt med krenkende oppslag som «Adgang forbudt for jøder», «Jøder har adgang på egen risiko» og «Juden heraus». I begynnelsen av oktober i år sluttet et samlet Bispemøte seg til oppfordringen fra Kirkerådet om at homofile og lesbiske i partnerskap skal fjernes/stenges ute fra enhver undervisende, forkynnende og liturgisk virksomhet i kirken, enten tjenesten er vigslet eller ikke. For som Kirkerådet uttrykker det: Ettersom kirken er et trossamfunn har den rett til å foreta «et vesentlig inngrep i forhold til denne gruppe arbeidstakeres alminnelige rettsvern i samfunnet»! Ifølge Bispemøtet skal partnere/samboere i fremtiden heller ikke kunne lese tekst, assistere ved utdeling av nattverd, dele ut salmebøker eller samle inn kollekt. «Adgang forbudt for...»

Ut fra et felles religiøst-rasistisk ståsted har norske biskoper, menighetsprester, professorer, kirkelige organisasjoner og Jan Aage Torp sluttet rekkene i kampen for den gode sak: Utdrivelse av alle kirkelig ansatte ekte homser og lesber og seksuell gjenopprettelse av «medløperne». Fellesskapsfølelsen bygger på at de iallfall har en felles fiende, som de kan ydmyke, diskriminere, gjenopprette eller kaste på dør - «Homoer heraus!» For å si det som det er: Det religiøse fundament for homo-hat, svarer til nazistenes «filosofiske» grunnlag for såvel antisemittisme som anti-homoseksualitet!

Det fins (foreløpig) ingen lovhjemmel for å nekte partnere/samboere adgang til menighetsråd, bispedømmeråd og kirkelige fellesråd, men det fins heller intet rettslig forbud mot å kaste dem på dør. Skulle Kirkemøtet i Trondheim 9. november si ja til biskopenes råd hva gjelder nattverd , betyr det at homser og lesber i fremtiden vil gå til alters «på eget ansvar» - «jøder har adgang på egen risiko». I Bjørgvin har biskop Ole D. Hagesæter allerede godkjent denne praksis. - Nekter en prest å gi nattverd, «vil jeg kunne gi ham teologisk ryggdekning», sier biskopen til avisen Vårt Land 30. oktober, og legger til: «Det handler om retten til å fastholde eller løse synd... denne makten bør ligge hos prestene.»

Ofrenes ensomhet er ikke bare et spørsmål om fysisk adskillelse, men om plageåndenes fellesskap og homofiles og lesbiskes utelukkelse fra denne forening. Det spiller ingen rolle hvor mange prester som i fremtiden velger den kristne plikt framfor kristen nestekjærlighet, det avgjørende er at noen gjlør det. Da «trøster» det å vite at Den norske Kirke ikke kan bli ren uten å skitne seg til!
Tausheten i kjølvannet av Bispemøtets vedtak er et godt eksempel på at utbredelsen av homo-forakt er omfattende og sterk nok til at de færreste har gjort anskrik - og det selv om flertallet av norske kvinner og menn tar avstand fra rasistisk propaganda og praksis. Tausheten dokumenterer en utbredt aksept av å utelukke samboende homofile og lesbiske fra kirken. Vedtakene om yrkesforbud og utestengning blir enten bifalt eller oversett. Uviljen mot selv å ta del i undertrykkingen faller selvsagt sammen med viljen til å akseptere den, eller i det minste la være å blande seg i kirkens handlinger. Om de fleste hverken er paranoide eller fantastiske homofober, så er de i hvert fall latente eller passive sådanne.

Toneangivende innenfor politikk, kirke- og kristenliv har allerede uttalt at de ønsker seg biskopenes oppskrift på «endlösung» av homoproblemet. Elskende homofile og lesbiskes fravær fra prekestol, nattverd, skriftlesing, sykehjem og kristne barnehager for å nevne noe, kommer fra november i år til å utgjøre selve forskjellen mellom de rett troende og frelstes og de fordømte og «fortaptes» verden!

vignetthomofili

Søndag starter kirkemøte i Trondheim der holdningen til de homofile nok en gang står på sakskartet. Det gjelder blant annet spørsmålet om hvorvidt de homofile skal nektes adgang til undervisende og forkynnende stillinger i kirken. Karen-Christine Friele reagerte sterkt på både det siste Bispemøtet og Kirkerådets innstilling i denne saken.