Homselitteratur og sensur

JURITZEN FORLAG: I diskusjon med Arve Juritzen i P2 Kulturnytt onsdag 6.08, påstår Cathrine Krøger seg sensurert fordi han ikke ville sende et ekstra anmeldereksemplar av Odd Nerdrums siste bok til hennes hytteadresse. «Jeg vil ikke bidra til at Krøger slakter Nerdrum, slik hun slaktet Vindland for to år siden,» sier Juritzen.

Høsten 2006 ga undertegnede ut romanen «Korinternes gjerninger» som handler om psykisk mishandling i en norsk prestefamilie. Det er en mørk bok om skam og straff på bibelsk grunn. Men hva skrev Krøger i Dagbladet: «Det er ingen bombe at Juritzen gir ut homselitteratur». Ikke med et ord nevnte hun romanens dypere handling eller hovedanliggende, som er overgrep i Guds navn. I stedet rådet hun Juritzen til å «pakke sammen med en gang».

Er det så merkelig at han nå lar være å sende nye bøker til henne personlig?

Hvilke kriterier legger Krøger til grunn når hun kaller en bok «homselitteratur»? Må den inneholde beskrivelser av homoseksuelle handlinger, eller er det nok at forfatter og forlegger er homofile? Krøger overforenkler ved å sette folk og bøker i båser med store merkelapper. I dette tilfellet pekte hun på Arve Juritzen og undertegnede og ropte «Homseforlegger! Homseforfatter! Homselitteratur!» og så slaktet hun min roman uten videre begrunnelse. Denne «anmeldelsen» trykket Dagbladet som seriøs litteraturkritikk 21.08.06. Når Krøger nå snakker om sensur, er det min tur:

Mener Dagbladet at «homselitteratur» er en gangbar benevnelse på mine bøker? Vil dere i så fall gjeninnføre begrepet «kvinnelitteratur»?