Anmeldelse: Odd Einar - «Sognbook»

Høres ut som en audition

Odd Einar ble slått ut av «Stjernekamp», men slår tilbake med et coveralbum på dialekt.

COMEBACK: Odd Einar Nordheim røyk ut av NRKs «Stjernekamp» raskere enn mange trodde, men nå er han albumklar for første gang på 15 år. Foto: Tore Meek / NTB
COMEBACK: Odd Einar Nordheim røyk ut av NRKs «Stjernekamp» raskere enn mange trodde, men nå er han albumklar for første gang på 15 år. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Sognbook»

Odd Einar

Pop/jazz/soul/country

Utgitt: 2020
Plateselskap: C+C Records / Musikkoperatørene

«Ujevn coverplate.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Odd Einar Nordheim (48) hadde stø kurs mot det mange trodde kunne bli en topp-plassering i «Stjernekamp», men så gikk det galt. Det var hip hop som vippet ham av pinnen rett før halvgått løp. Albumet han nå gir ut med den fiffige tittelen «Sognbook» er nedstrippa og fullstendig hiphop-fritt. Det er også fritt for egne låter, og det høres litt ut som en audition til et musikkprogram på tv.

Ukjent

Odd Einar kommer fra det lille tettstedet Årdal innerst i Sognefjorden, og var ganske ukjent for de fleste da han ble med i NRK-konkurransen. Han var vel i kategorien «hvor kan jeg ha sett ham før?».

Men Odd Einar vant allerede i 1996 TV 2-realityserien «Stjerner i sikte» (noen som husker den?). Fem år seinere albumdebuterte han med «Mind Your Head», som attpåtil ble Spellemann-nominert. Albumet ble fulgt opp i 2005, men i mange år ble papparollen prioritert. I 2012 var han med i «The Voice», men først i 2016 begynte det å skje noe igjen. Han var med på flere hyllestkonserter, og i årets «Stjernekamp» ble han lagt merke til fra program nummer en.

Sognemål

Planen var at Odd Einar skulle gi ut et nytt album på engelsk, men siden en stor del av pengene til plata kommer fra hjembygda gjennom folkefinansiering, falt det mer naturlig å synge på sognemål. Utmerkede artister som Knut Reiersrud, Audun Erlien, Anders Engen, Knut Koppang og Bendik Hofseth spiller. Sistnevnte er også produsent, og i ryggen har de plateselskapsdirektør og ildsjel m.m. Christer Falck. Kona Frid og dattera Aurora korer, og det gjør de fint.

Funk

Merkelig nok er ingen av låtene fra artistene han hyllet med på dette albumet, derimot låter av artister som John Hiatt, Peter Gabriel, Bob Dylan og Ingrid Olava.

Og det er Hiatt-låten «Have A Little Faith In Me» som åpner albumet. Den er blitt til «Tru på meg», og Odd Einar gjør lurt i å legge opp til en lett funky - og ganske annerledes - versjon enn dem jeg har hørt før av denne mye tolkede sangen. En lovende start.

Det blir enda bedre når den gamle countryhiten «Tennessee Whiskey», sist hørt med Chris Stapleton, blir til «Pjolter med is» i Finn Tokvams fornorskede utgave - også han sogning. Dette er countrysoul som går rett til hjertet - nydelig støttet av Reiersruds eminente strengespill. Albumets høydepunkt.

«Saksofonalbum»

Tokvam, NRK P1s «P.I.L.S».-general sammen med Bård Ose, står også for sogneversjonen av Michel Legrands «Les Parapluies De Cherbourg», «Eg vil venta», som går mer i bossa- og jazzretning. Det skyldes ikke minst Hofseths saksofon. «Sognbook» er nesten like mye hans album.

Men så skjer akkurat det som skjedde i «Stjernekamp». Odd Einar klarer ikke å holde det samme gode nivået hele veien, og han blir monoton og kjedelig - som i tolkningen av Jan Eggums «En natt forbi» i «Stjernekamp». Det er åpenbart hans «greie». Opplegget blir for seriøst, og han mister momentum.

På tomgang

På plate blir han ikke stemt ut, men det er fristende å hoppe raskt over både «Maokje elska meg» («I Can't Make You Love Me») og «Enno ein gong» («Säg det igen»). Her går det på tomgang. De engasjerer ikke og blir bare ganske uinteressante transportetapper fram til en godkjent «Gud, no fløyme det» (Peter Gabriels «Here Comes The Flood»), som løfter seg når refrenget omsider kommer, og «Jobba ne på verket» (Lee Dorseys «Working In The Coal Mine») - begge med Hofseth i en viktig birolle. Endelig litt mer tempo!

Dylan

Men - klarer vi enda en versjon av Dylans «Make Me Feel Your Love» nå? Dylan sjøl og Adele ruler med sine, og her hjemme har Ingebjørg Bratland og mange flere gjort den.

Det er ikke veldig oppfinnsomt, men det er rom for en til. Odd Einar (og ikke minst Hofseth) gjør en naken, sober og strigla «Fordi eg elskar deg», før Ingrid Olavs «Dark-Eyed December» er blitt til en var - og stillestående - «Mørk desember» i hennes egen oversettelse. Og det drar seg tross alt mot jul, så hvorfor ikke?

Bare en tolker?

Men hvor lurt er det av Odd Einar å gi ut et coveralbum nå når han har en slags aktualitet og har «låter nok» og skal relansere seg sjøl? Holder det å være en tolker - sjøl om han skal ha honnør for å synge fornorska versjoner?

Ifølge den lokale nettavisa Porten.no var han allerede i 2017 klar for å gi ut et album med ihvertfall delvis egne låter. Antakeligvis trenger han mer tid, og dette er kanskje bare en mellomstasjon eller en prøvestein. I så fall ville en EP med de fire-fem beste av disse ni låtene vært mer enn nok for å vise at «han er her» og ikke vil bli glemt. For stemmen har han, han må bare finne det riktige utrykket og materialet for den.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer