Hormon- behandling og brystkreftfare

Norske gynekologer anbefaler kvinner som kommer i overgangsalderen å bruke kjønnshormoner. Begrunnelsen er at hormontablettene reduserer symptomer som hetetokter og nattsvette, men like mye fordi medikamentene styrker hjertet og forebygger beinskjørhet. Dermed kan bruk av kjønnshormoner redusere risikoen for hjerteinfarkt og minske forekomsten av beinbrudd blant kvinner.

Dette er gode effekter som er vel dokumentert i vitenskapelige undersøkelser. Men det er en side av regnskapet som ikke tas alvorlig nok. Den gode virkningen av å bruke kjønnshormoner forutsetter at kvinnen tar medikamentene i mange år. Da skal man ikke glemme at det er like godt dokumentert at hormonbehandlingen fører til økt risiko for brystkreft, og at denne økningen er såpass høy at det er grunn til å stille spørsmål ved balansen i regnskapet.

I Norge vil kanskje én av 11 kvinner få brystkreft i løpet av sitt liv. I år vil godt over 2000 norske kvinner få brystkreft, og omtrent en firedel av disse kvinnene er under 50 år. Det er vel kjent at det dreier seg om en livstruende sykdom. I løpet de neste ti- tolv årene vil antallet øke til ca. 2400 nye tilfeller per år. Rett nok vil mer enn halvparten av økningen skyldes aldersutviklingen i befolkningen, men resten skyldes en reell risikoøkning. Årsaken til den økte risikoen er bare delvis forstått, men det sier seg sjøl at legene har et stort etisk ansvar for at medikamenter som fås på resept ikke skal øke risikoen for alvorlig sykdom.

Vanligvis tar man medisiner for å behandle sykdom. Historisk er det nytt at legene tyr til kjemiske midler for å forebygge at sykdom skal oppstå. Bruk av kjønnshormoner er et område i medisinen hvor dette er spesielt mye utbredt. P-pillen, som ikke forebygger sykdom, men svangerskap, er en suksesshistorie i så måte. Men også for p-piller ble det lenge spekulert på om langvarig bruk kan øke risikoen for brystkreft i befolkningen. For to år siden ble det presentert en samlet oversikt med informasjon fra 54 epidemiologiske undersøkelser, basert på mer enn 53000 kvinner med brystkreft, og over 100000 kvinner uten brystkreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oversikten munnet ut i en hovedkonklusjon: En kvinne som bruker p-piller har en beskjeden, men økt risiko for brystkreft mens hun bruker pillene. Økningen i risiko går gradvis tilbake etter at hun slutter å bruke p-piller, og etter ti år er risikoen identisk med gjennomsnittet for befolkningen.

Det er avgjørende å forstå at bruk av p-piller foregår i ung alder, og at økningen i risiko legger seg på en gjennomsnittlig risiko som foreløpig er meget lav. Til tross for at svært mange kvinner bruker p-piller, kan derfor bare et meget lavt antall ekstra tilfeller av brystkreft tilskrives bruken av p-piller.

Mens p-pillen forebygger svangerskap, kan man si at kjønnshormoner som gis etter overgangsalderen bremser aldringsprosessen. Hormoner som erstatter kvinnens egne hormoner har vist seg å ha en rekke gode virkninger. For det første demper de plagsomme symptomer som er typiske for overgangsalderen. Og når medikamentene brukes over lang tid, har de i tillegg gunstige effekter på hjerte og beintetthet. Dette hersker det ingen tvil om. Problemet er at hormonell erstatning vanligvis brukes når kvinner har nådd en alder hvor brystkreftraten er relativt høy.

En oversikt tilsvarende den for p-piller er også laget for hormonell erstatning. Analysen omfatter i alt 51 epidemiologiske undersøkelser med opplysninger fra mer enn 52000 kvinner med brystkreft og over 108000 kvinner uten brystkreft. Den viser at kvinner som bruker hormonerstatning i ti år eller mer har en betydelig økning i risiko for brystkreft. For kvinner som bruker hormoner i kortere tid, for eksempel fem år, er det også en viss økning i risiko, men den er beskjeden. Etter at kvinnen slutter med hormonene, vil risikoen gå tilbake og i løpet av fem år omtrent være på nivå med risikoen blant kvinner som ikke har brukt hormonell erstatning.

Følgende eksempel kan illustrere økningen i risiko. Når 1000 kvinner lever fra de er 50 til de er 70 år, vil man forvente omtrent 45 tilfeller av brystkreft. Dersom de bruker hormonell erstatning i fem år, vil antallet tilfeller øke fra 45 til 47, som må sies å være en beskjeden øking. Etter ti års bruk vil antallet tilfeller stige til 51, altså vil seks ekstra tilfeller av brystkreft oppstå på grunn av medisinene. Etter 15 års bruk vil antall tilfeller som kan tilskrives medikamentene øke til 12, altså en økning fra 45 til 57 tilfeller. Når man vet at det dreier seg om en livstruende sykdom, bør det være lett å enes om at dette representerer en betydelig risiko.

Det er vanskelig å tenke seg at kjønnshormonene i seg sjøl er årsak til sykdommen. Snarere er det slik at de påskynder en sykdomsprosess som har pågått over lang tid. Kjønnshormonene kan stimulere svulsten til å vokse raskere, slik at brystkreftsykdommen diagnostiseres inntil flere år før den ellers ville bli oppdaget. Hormontablettene er altså ikke den underliggende årsak til sykdommen, men kan være nødvendig for å bringe sykdommen fram i lyset.

Det er en utbredt oppfatning at kjønnshormoner berger flere liv enn de tar. En stor undersøkelse av amerikanske sykepleiere viser at saken bør nyanseres. I alt 90000 kvinner ble fulgt mellom 1976 og 1994, og 3637 kvinner døde i løpet av denne perioden. Det viste seg at kvinner som i gjennomsnitt hadde brukt hormonell erstatning i fem år, hadde 37% lavere dødelighet enn ikke-brukere. Ved å bruke kjønnshormoner i ti år eller mer var denne gevinsten redusert fra 37% til 20% lavere dødelighet. Når gevinsten skrumpet inn etter lang tids bruk, skyldtes det at brystkreft ble en stadig viktigere dødsårsak. I det store regnskapet har man derfor et betydelig problem. For vesentlig å senke risikoen for hjerteinfarkt og beinskjørhet blant kvinner er det nødvendig å bruke hormonell erstatning i mange år etter overgangsalderen. Når legene anbefaler denne behandlingen over lang tid, kan de ikke se bort fra at de samtidig påfører kvinnene en ikke ubetydelig tilleggsrisiko for brystkreft. Dette bør være et etisk tankekors. Som oftest gis hormonell erstatning til friske kvinner, uten tegn til sykdom. Legene anbefaler behandlingen fordi de tror at de fleste kvinner vil høste helsemessige gevinster langt fram i tid. Samtidig er de villige til å gamble med at medikamentene ikke framskynder en livstruende sykdom.