Horn i løvenes hule

Kulturminister Ellen Horn ga ingen løfter om pengestøtte da hun møtte ledelse, lærere og elever ved det nedleggingstruede Nordic Black Theatre i går formiddag. Men det var også det eneste som manglet.

Stemningen blant lærere og elever var avslappet, men engasjementet stort og til dels heftig da Horn, Cliff Moustache (kunstnerisk leder), Rocco Petruzzi (leder for teaterskolen) og Jarl Solberg (administrativ leder) kom ut etter en drøy halvtimes samtale i de tradisjonsrike lokalene til Parkteatret, som en gang var Grünerløkkas kino og underholdningsmagnet. Horn gikk rett på sak.

Diplomat-start

- Vi har hatt en god dialog om status for skolen og teatret og diskutert hvordan man ser for seg en mulig framtid for Nordic Black Theatre, begynner hun.

- Jeg har sagt at jeg kan ikke komme med noe konkret før etter at vi har lagt fram statsbudsjettet til høsten, men at jeg vil forsøke å bidra så godt jeg kan til at vi får en ordentlig prosess og god dialog mellom alle de som nå må ta ansvar for det flerkulturelle kulturlivet, i første rekke Oslo kommune og staten. Jeg snakket med Trond Giske før jeg kom hit, skolens søknad om støtte ligger på hans bord, og han er opptatt av hvordan teatret og skolens framtid skal være. Vi kommer til å ha en videre dialog og jobbe tett.

Jøss, tenker jeg. Oversatt fra departementsnorsk, lyder det som om stat og kommune skal holde skolen under armene ut året, og at den deretter skal loses inn i smult farvann via statsbudsjettet?

Får salve tilbake

Elevene er ikke like beroliget. Loan Tp Hoang tar ordet på klingende rogalandsk:

- Dere har gitt oss en ekstrabevilgning så skolen kan holde på fram til 1. mai. Oslo kommune har sagt at de ikke har en krone mer å bidra med. Hvem tar ansvaret? fyrer hun løs.

- Vil vi få vite før 1. mai om vi har en skole å fullføre før sommeren? Vil første og andre klasse, som har gått her i ett og to år, ha en skole å komme tilbake til i høst?

Klar tale, tenker jeg. Dette er ikke Spørretime-Stortinget der spillereglene sitter i veggene som lukta av gammel kål. Dette er Nordic Black Theatre, smack dab in the middle of Multikulti-Oslo, og disse elevene vil ha klart svar, nå. Ditt trekk, minister Horn.

Svar på tiltale

- Det vi er blitt enige om, begynner kulturministeren, er at jeg skal ta ansvaret for å få en god dialog med kommunen og bidra til at ikke Nordic Black Theatre blir en kontinuerlig kasteball mellom forskjellige parter som ikke tar ansvar. Jeg vil ha hurtige resultater, og skal gi en tilbakemelding til skolen seinest 1. juni, helst innen midten av mai, på hvordan høsten skal løses. De endelige planene vil jeg komme med i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg skal også diskutere helhetene i dette med Trine Skei Grande (Oslos kulturbyråd) på et møte i begynnelsen av april.

Ikke verst, må jeg medgi, det oser iallfall av god vilje, men hva med politikken i dette...

Et klart løfte

...før tanken er ferdig tenkt, tar statsråden grep og plasserer Nordic Black Theatre-saken der den hører hjemme: I den norske virkeligheten anno 2001, i kulturlivet, arbeidslivet og dagliglivet.

- Jeg oppfatter statens ansvar for dialogen og prosessen som veldig stort, sier hun, med en diksjon de ikke lærer på Utøya eller Sørmarka.

- Dette er en typisk sak der Oslo er hovedarenaen for det som skjer på den multikulturelle scenen i Norge, så vi i Kulturdepartementet må ta det nasjonale, overordnede ansvaret for en kulturpolitikk som gjelder det flerkulturelle. Nordic Black Theatre er en viktig dimensjon i dette, og det at vi har et miljø som Nordic Black Theatre i Norge, er i seg selv en kvalitet for den norske teaterscenen.

Imponerende. Et klarere løfte om redning går det ikke an å gi uten å overrekke en seddelpresse og tillatelse til å trykke egne penger. Har statsråden ingen motforestillinger? Svaret kommer straks.

- Men jeg mener at Nordic Black Theatre må prioritere klarere hva det vil: Utvikle et alternativt teateruttrykk eller utdanne et flerkulturelt tilfang av skuespillere som kan integreres i det ordinære teatermiljøet i Norge? Begge deler er viktig, og dette vil jeg gjerne være med på å diskutere.

Skjønner ikke hvorfor

- Jeg lurer av og til på om det norske teatermiljøet ikke vil ha oss, sier Isabell D. Sterling, tokulturell skuespiller født og oppvokst i Norge og med utdannelse fra Nordic Black Theatre og Guildford School of Arts i England.

- Og jeg skjønner ikke hvorfor staten skal sette av ekstra penger for at jeg eller andre med liknende bakgrunn skal kunne jobbe på en norsk scene. Er vi så mye dyrere enn en vanlig hvit skuespiller? Vi krever da ikke høyere lønn? Jeg møtes med ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger som at jeg ikke snakker godt nok norsk - jeg er 28 og født på Grünerløkka!

- Jeg kjenner ikke deg som skuespiller, men jeg har sjelden hørt en skuespiller med så klar og god diksjon. Så det er iallfall det dårligste argumentet for ikke å gi deg jobb på en norsk scene, sier Horn til allmenn latter.

Evige optimister

Hun påpeker at mange, uansett bakgrunn, er forbannet fordi de ikke slipper til ved de etablerte teatrene, og ber lærerne og elevene ha tillit til den forestående prosessen.

- Det kommer til å bli stort behov for skuespillere som dere, men dette er en prosess som tar tid, sier hun, før møtet avsluttes.

- Er du optimist etter møtet med kulturministeren? spør jeg Cliff Moustache, selve ildsjelen, når alt er over. Han smiler bredt, med den varmen som trosser selv norsk kulde.

- Jeg har vært optimist hele tida, sier han. Og legger til: - Ellers kunne jeg ikke ha bodd i Norge.

TAR SAKEN: - Jeg tar ansvar for at vi får en skikkelig dialog og prosess rundt framtida til Nordic Black Theatre, lovte kulturminster Ellen Horn i går. Til venstre skolens leder, Rocco Petruzzi.