Horn på glattisen

- En velvillig politisk snublefot, sier Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland om Ellen Horn. Frp's Per Sandberg mener hun er «den svakeste kulturministeren vi noen gang har hatt». Andre bruker enda sterkere ord, skriver Dagbladets CATO VOGT-KIELLAND.

I går var Ellen Horn igjen i fokus, denne gang på Stortingets talerstol: Spørsmålene i spørretimen dreide seg naturligvis om NRK, om økonomi og farsen rundt ansettelsen av ny kringkastingssjef.

- Vi har lett etter et menneske med så mange egenskaper at det er umulig å finne det, kunne Horn opplyse. Etter at hun først de siste dagene har presisert hvilke kvalifikasjoner hun anser som de viktigste for Einar Førdes etterfølger: samfunnsengasjement, kulturengasjement og kulturinnsikt.

Stortingspolitikerne rister på hodet: Hvorfor har hun ikke sagt det før, slik at styrets ensporede jakt på «bokførere» med økonomisk innsikt de siste månedene kunne vært unngått?

Teatersjef Ellen Horn ble møtt med velvilje og forventning da hun overraskende dukket opp i regjeringen Stoltenberg i mars i fjor. Det var klart for alle at nå fikk Norge en kulturstatsråd med tung ballast fra kulturlivet, selv om hun var totalt blottet for politisk erfaring. Dette ble understreket ved at hun panikkmeldte seg inn i Arbeiderpartiet da ryktene om hennes kandidatur nådde henne noen timer før den nye statsministeren ringte.
I dag er velviljen i ferd med å smuldre bort. I en rekke store saker har hun og hennes hardtslående statssekretær Roger Ingebrigtsen vært på glattisen - og gått på trynet.

Dagbladet har de siste dagene snakket med en rekke sentrale politikere, departementsbyråkrater og kulturpersonligheter. Deres dom er nokså entydig: Ellen Horn har både ambisjoner og gode motiver, men er fullstendig blottet for politisk tyngde, erfaring og innsikt.

- Kanskje vil hun «gå seg til». Men hittil har jo Horn vært nesten apolitisk i sin politiske uerfarenhet. Hun snakker generelt om modernisering og ny kurs, men virker som en Bambi på glattisen når det skal konkretiseres. Og hvor er visjonene? spør flere sentrale aktører i Kultur-Norge. Selvsagt anonymt, de er jo avhengige av departementets velvilje.

- Ellen Horn er et godt og romslig menneske som har ambisjoner og gode motiver, men mangler politisk erfaring. Jeg er opptatt av å få til et godt samarbeid. Det vil kulturlivet tjene på, sier Senterpartiets tidligere kulturminister Anne Enger Lahnstein

Selv er hun et nesten enestående eksempel på at en politisk tungvekter har ledet Kulturdepartementet.

- Det er et tankekors at posten som kulturminister er spesiell ved at den kan besettes av politiske noviser. Man eksperimenterer og håper det går bra. Kultur er ikke prioritert, sier Trond Helleland. Mens andre - både i departement, kulturliv og blant politikerne - også setter spørsmålstegn ved at Ellen Horn ble utstyrt med en statssekretær, Roger Ingebrigtsen, som riktignok hadde politisk erfaring, men som var uten innsikt i kulturlivet og ellers var mest kjent for sine raske utspill og reaksjoner.
- Det er synd på Ellen, oppsummerer en sentral Ap-kilde.
Kanskje det. For lista over store feilgrep er allerede blitt lang:

Skaset-saken, hvor hun i høst foretok en politisk henrettelse av sjefen for departementets idrettsavdeling og deretter var forbauset over at han tok sin hatt og gikk: «Det var slett ikke meningen», sa hun - umiddelbart før statssekretær Ingebrigtsen gikk til et voldsomt personlig angrep på Skaset, og nok en gang skapte full forvirring om signalene fra den politiske ledelsen. Samtidig uttrykte Horn full tillit til idrettspresident Kjell Kran, og forrykket dermed den fine balansen, og - ikke minst - distansen mellom et uavhengig idrettsliv og de bevilgende myndigheter.

TV2-konsesjonen, hvor Horn i høst ble ydmyket av sin egen stortingsgruppe, som anført av Rannveig Frøiland overhodet ikke ville vite av Horns forslag om å auksjonere bort konsesjonen til høystbydende.

Statsbudsjettet, hvor både statsministeren og Horn snakker om kraftig økt satsing på kultur, uten at dette ble fulgt opp. Derimot klarte Anne Enger Lahnstein å øke budsjettet betydelig, slik at flere av Horns tapte budsjettsaker kunne videreføres. Mest oppsikt vakte det likevel at den politisk naive Horn gikk åpent ut og erklærte sin fulle støtte til Lahnsteins budsjettforslag, og dermed kritiserte sitt eget og regjeringens forslag.

NRK-sakene, hvor Horn tross mange kritiske røster oppnevnte et «profesjonelt styre», sterkt dominert av advokater og siviløkonomer. Det nye styrets hovedoppgaver var å forberede NRK for det digitaliserte samfunn, presentere et budsjett i balanse og ansette ny kringkastingssjef. I dag har NRK ingen styreleder, ingen ny kringkastingssjef og et budsjett som fortsatt er i ubalanse.

- Det er på tide med en stortingsdebatt om NRKs framtid. NRK har 4,5 millioner eiere, og Stortinget bør - uten å blande seg inn i aksjeselskapets oppgaver - kunne gi noen føringer for hva denne uhyre viktige samfunns- og kulturinstitusjonen skal utvikle seg til, sier Lahnstein. Og får umiddelbar støtte fra både Høyre, Frp og SV.

Dermed er det duket for nye runder på glattisen for Snublefot og Raske-Roger. Som imidlertid først må gjennom en åpen høring i kjølvannet av Skaset-saken.

KJEDER SEG NEPPE LIKEVEL: Ellen Horn har slitt hardt med de fleste av sine største saker, konstaterer Dagbladets Cato Vogt-Kielland. Dette bildet er fra Ellen Horns aller første stortingsdebatt, som hun gjespet seg gjennom.