EN LEGENDE: Dennis Brain døde i 1957, men få har nådd opp på hans nivå som hornist siden den tid. Foto: Mary Evans Picture / NTB scanpix
EN LEGENDE: Dennis Brain døde i 1957, men få har nådd opp på hans nivå som hornist siden den tid. Foto: Mary Evans Picture / NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Hornister i verdensklasse

Waldhornet byr på utfordringer og katastrofer.

Kommentar

Amerikanske David Cooper vant for en tid tilbake prøvespillet til en av de hotteste stolene i den klassiske musikkverdenen: Solohornjobben i Berlin-filharmonien. Cooper er denne uken i Norge for å være solist med Kringkastingsorkesteret (KORK) i to konserter som sendes på nett og radio. «Verdens beste hornist?» skriver arrangøren i sin forhåndsomtale. Det kan nok diskuteres, det er mange som aspirerer til en slik beskrivelse. Her er noen av de.

Legendariske Dennis Brain (1921-1957) er antakelig den beste hornisten noensinne. Han kjørte seg ihjel i 1957 da han sovnet bak rattet på vei tilbake til London etter en konsert i Edinburgh. Brain satte en standard for hornspill som knapt noen har matchet siden. Plateinnspillingene med hornkonserter av Mozart og Richard Strauss med dirigentene Herbert von Karajan og Wolfgang Sawallisch er formidable.

Den berømte ARD-musikkonkurransen i München har vært et springbrett for musikere som vil gjøre karriere. Tyske og tsjekkiske hornister har ofte dominert pallen når priser deles ut: Gerd Seifert og Norbert Hauptmann fikk jobb i Berlin-filharmonien etter topp-plasseringer, mens Hermann Baumann etter sin seier ble solist og pedagog i verdensklasse. Det var også politikk og prestisje inne i bildet, østtyske Peter Damm og tsjekkiske Zdenek Tylsar fikk bare 2.pris selv om de spilte guddommelig bra.

Amerikanske Dale Clevenger var i mange år solohornist i det fenomenale Chicago Symphony Orchestra. Norskættede Bud Herseth var trompetist i samme orkester, og mange betraktet messingblåserne her som verdens aller beste i sin sjanger.

Norske Frøydis Ree Wekre har også vært en hornist av format, både som solohornist i Oslo-filharmonien og ikke minst innsiktsfull pedagog med elever fra hele verden. Maksim Semenov – nå solohornist ved Den Norske Opera & Ballett – er en av Ree Wekres mange dyktige elever som har kapret viktige orkesterjobber. Semenov (f.1988 i Novosibirsk) har med sin vakre klang og smakfulle spill definitivt blitt en stor ressurs for operaorkesteret. Waldhorn er et krevende instrument å beherske, og vellykkede orkesterkonserter er avhengig av en horngruppe som fungerer.

En annen hornlegende - allerede i ung alder - er tsjekkiske Radek Baborak (f.1976). Solohornjobben i omtalte Berlin-filharmonien ble tilbudt ham som 26-åring i 2002, men i 2010 ønsket Baborak å være solist på heltid. Det er denne stillingen som David Cooper nå har overtatt. Det tyske prestisjeorkesteret er sterkt musikerstyrt, og de bruker den tid de trenger for å finne de beste.

Hvorfor er David Cooper så god? Fordi han har en blanding av bunnsolid teknikk og musikalsk frasering på øverste hylle. Klangen i hornet er myk og vakker, men har briljans og kraft når det trengs. Konserten onsdag i Store Studio byr blant annet på Mozarts «Hornkvintett», en komposisjon for strykere og hornsolist som ble skrevet for 1700-tallets desidert mest berømte hornist – Joseph Leutgeb (1732-1811). Konserten i Universitetets Aula torsdag har «Hornkonsert nr.1» av Richard Strauss på programmet. Dette er et imponerende håndverk av en ung komponist som senere skulle skrive svære symfoniske dikt som «Also Sprach Zarathustra» og storslåtte operaer som «Salome» og «Rosenkavaleren».

Waldhornet er mer enn et orkesterinstrument. I sine historiske versjoner har hornet hatt funksjoner som jakthorn, posthorn og signalhorn i krig og fred. I symfoniorkesteret er instrumentet skattet og elsket av komponister og publikum når det beherskes til fulle. David Cooper gjør det.