Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Pillen»

Hørt om krokodille­avføring i skjeden?

Prevensjon er ikke hva det en gang var. Heldigvis.

ENKLERE NÅ: Har du hørt om krokodilleavføring i skjeden eller vatikansk rulett som prevensjon? Boka «Pillen» er full av fakta og artig prevensjonshistorie. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
ENKLERE NÅ: Har du hørt om krokodilleavføring i skjeden eller vatikansk rulett som prevensjon? Boka «Pillen» er full av fakta og artig prevensjonshistorie. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

BOK: P-pillen fyller 60 år i år, og i boka «Pillen» hevder forfatter Marte Stubberød Eielsen at den lille pastellfargede pastillen er 1900-tallets viktigste oppfinnelse. Den revolusjonerte våre liv, ga oss frihet og selvbestemmelse i den grad at den fortjener å feires, eller?

Er den tvert imot produkt av en mannsdominert og profittorientert legemiddelindustri som har mange kvinneliv på samvittigheten?

Og hvorfor finnes det ikke – etter 60 pilleknaskende år – en P-pille for menn?

Disse, og en rekke andre betimelige spørsmål, stilles i Eielsens svært informative bok.

«Det finnes ikke noe sånt som Bilen eller Skoen eller Såpen. Men alle kjenner Pillen,» skriver Eielsen i et sitat fra magasinet Time som feiret p-pillens 50-årsjubileum i 2010.

Ti år seinere er det stadig grunn til å feire, selv om Eielsen aldri overser farlige bivirkninger, uetiske forsøk på u-landskvinner, medisinske motforestillinger og hissige debatter underveis. Om noe, inneholder boka nesten for mye informasjon, tallmaterialet er tett og statistikkene kan nok hemme lesegleden hos målgruppa.

Krokodilleavføring

På den annen side er boka full av artig prevensjonshistorie – hørt om krokodilleavføring i skjeden eller vatikansk rulett? – og den spennende fortellingen om den amerikanske firerbanden som utviklet den første p-pillen og fikk satt den i masseproduksjon.

De fire pionerene var den da 71-årige kvinneaktivisten Margaret Sanger, den omstridte biologen Gregory Goodwin Pincus, den katolske gynekologen John Rock og den styrtrike enka Katharine McCormick som hadde arvet millioner på familiens produksjon av slåmaskiner. Pille-ideen ble født i et middagsselskap på Manhattan en vinterkveld i 1950.

REVOLUSJON: Pillen revolusjonerte prevensjonsbruken for 60 år siden. I dag står kampen om gratis p-midler til alle. Foto: NTB Scanpix
REVOLUSJON: Pillen revolusjonerte prevensjonsbruken for 60 år siden. I dag står kampen om gratis p-midler til alle. Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Karakterene som medvirker er så distinkte, historien er så full av motsetninger, det er så mange snubletråder underveis. Men p-pillepionerene lot seg ikke stoppe. Og for å nå målet, tok de noen snarveier som kan få dagens publikum til å gispe,» skriver Eielsen.

Tvilsom etikk

Pincus drev forskningslaboratoriet Worcester Foundation for Experimental Biology, studerte hormoner og var ekspert på pattedyrs reproduksjon.

Hvis man forsket på prevensjon risikerte man å bli straffet i USA; 30 delstater forbød eller begrenset bruk, salg og opplysning om prevensjon. De første p-pillene ble ikke markedsført som prevensjon; de var «menstruasjonsregulerende». Pilleglasset var påført en advarsel om en bivirkning; «hindrer eggløsning». Om myndighetene lot seg lure, gjorde ikke kvinnene det.

Pillen ble tvangstestet på psykiatriske pasienter, men da utvalget ble for lite, dro forskerne til Puerto Rico og brukte svarte kvinner i slummen som forsøkskaniner.

I april 1960 godkjente Food and Drug Administration pillen som prevensjonsmiddel i USA. Men det skulle gå sju år før p-pillen ble tillatt i Norge. Eielsen gjør grundig rede for motforestillingene og den medisinske tilbakeholdenheten her på berget. Men revolusjonen går hun god for.

Hele Norges coronakart