- Hørte du som de lo, Loe?

Da publikum brøt ut i høylytt latter og klappsalver i første akt, satte Erlend Loe seg litt bedre til rette i stolen: - Hvis publikum virkelig følte det de ga uttrykk for, tror jeg dette kan gå veldig bra, sa han.

Loes, Jan Eggums og Marit Moum Aunes «Antons Villfaring» på Det Norske Teatret var omgitt av noe undring før premieren: En ny norsk musikal, basert på et knippe Eggum-sanger, bundet sammen i ettertid av Loe med en historie om en mann som nekter å innse at han er blind - kunne det bli noe, da?

- Jeg tror kanskje særlig Erlend er overrasket over at det faktisk ble noe, sier regissør Moum Aune over et glass champagne etter forestillingen.

Ferske forandringer

Den hektiske innspurten, har ikke gått ut over opphavsmennenes humør.

- Det har vært et forbilledlig samarbeid. Vi har hatt lavmælte og gode diskusjoner, sier Loe.

Men det satt langt inne: Loe har diktet om på deler av historien under prøvene, og Eggum skrev den siste sangen bare seks dager før premieren.

- Jeg har vært til stede på prøvene de siste ukene, endret litt her og lagt til litt der, sier Eggum.

- Du synger som oftest sangene dine sjøl, fristet det her også?

- Nei, det kunne jeg ikke tenke meg. Dette er noe jeg har samlet opp gjennom mange år til en slik anledning.

Ikke rettlinjet

Musikalen handler om Anton, spilt av Svein Erik Brodal og Erland Bakker som henholdsvis gammel og ung mann, ser tilbake på livet sitt - ikke minst alle kvinnene han har møtt. Noen annen rød trå, er det vanskelig å finne.

- Det er sånn med minner. Du minnes ikke i rette linjer, men bare i brokker, sier Moum Aune - og får entusiastisk støtte av publikummer Mia Gundersen.

- Brikkene falt på plass etter hvert, men dette er ikke et stykke man skal sitt og analysere. Her er det bare å kose seg og bli med på en reise. Jeg synes det var veldig bra, sier Gundersen.

ENDELIG FEST: Erlend Loe og Jan Eggum, opphavsmennene til musikalen «Antons Villfaring», skåler over gode reaksjoner fra publikum på premieren i går.