MOBILISERER:  President Barack Obama deltar på demokratenes valgkampmøte i Michigan. Selv om dagens valg er et mellomvalg, er det også et vakg for eller mot Obamas politiske kurs. Foto:  AFP / NTB Scanpix
MOBILISERER: President Barack Obama deltar på demokratenes valgkampmøte i Michigan. Selv om dagens valg er et mellomvalg, er det også et vakg for eller mot Obamas politiske kurs. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Høyre om i USA-valg

Amerikanske velgere ser ut til å marsjere vekk fra president Barack Obama og demokratene.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): I dag går amerikanske velgere til urnene, og mye tyder på at de velger en kurs mot høyre og de republikanske kandidatene. Mest spenning er knyttet til om demokratene klarer å bevare flertallet i Senatet hvor 36 av 100 seter er på valg, eller om republikanerne kaprer det.

Dersom republikanerne får flertall i både Senatet og Representantenes hus, vil president Barack Obama kunne bli sittende enda mer isolert igjen uten særlig mye annet enn pennen sin og presidentfullmaktene sine. Vinner republikanerne og deres nåværende minoritetsleder, Mitch McConnell, Senatet, blir McConnell majoritetsleder. Samarbeidet mellom Obama og mannen som en gang sa at republikanernes store mål må være å begrense Obamas presidenttid til én periode, vil neppe gå knirkefritt. Helt siden republikanerne vant Representantenes hus ved mellomvalget i 2010, har forholdet mellom presidenten og Kongressen vært nærmest fastlåst. Nå kan det gå fra vondt til verre. Samtidig er ekstremistene i Den islamske stat (IS), forholdet til Russland, ebola og gjennomføringen av helsereformen Obamacare bare noen få av krisene og problemene Obama må håndtere i løpet av de siste to åra som president. Hvordan han skal klare det, med en Kongress som ser ut til å gjøre sitt ytterste for å stikke kjepper i hjulene, er vanskelig å skjønne.

Selv om dette er et mellomvalg på delstatsnivå, er det også i høyeste grad et valg for eller mot Obamas politiske kurs. Mye har endret seg siden 2008 da han ble valgt for første gang. Den gangen tok USA en klar sving mot venstre etter åtte år med erkekonservative president George W. Bush. Obama svevde inn i Det hvite hus på enorme retoriske ferdigheter og et bredt folkelig håp om forandring. Nå er Obamas frelserglorie for lengst falmet, og den politiske pendelen svinger mot høyre. Obamas popularitet har stupt etter en rekke kriser. Hardt pressede demokratiske senatskandidater i tradisjonelt republikanske delstater har derfor gjort alt for å distansere seg fra presidenten og samtidig innta politiske standpunkter som ligger mer mot høyre. I Kentucky ville for eksempel ikke demokratenes kandidat, Alison Lundergan Grimes, engang svare på om hun stemte på Obama i 2012 av frykt for at det ville bli brukt mot henne. Samtidig er ikke Obamas situasjon eksepsjonell. Det er nemlig svært vanlig at presidenter blir mer upopulære når deres andre presidentperiode går mot slutten. Slik hadde også Bush det i 2006.

Problemene for demokratene er imidlertid sammensatte. Dels skyldes situasjonen politiske saker og den upopulære presidenten som leder partiet. Partiet kan nemlig ha mistet viktig støtte blant den viktige velgergruppa bestående av latinamerikanere etter at Obama valgte å utsette endringer i innvandringspolitikken. Planen var å foreta endringer i høst som kunne gitt millioner av udokumenterte latinamerikanere i USA lovlig opphold. Nå er dette utsatt til etter valget. Mange unge velgere er også skuffet over mannen de bidro sterkt til at havnet i Det hvite hus. Avsløringen av den omfattende overvåkingen til NSA, videreføringen av den forhatte fangeleiren på Guantánamo og Obamas generelt manglende evne til å gjennomføre sine planer, har fått mange til å tenke at hans ord om håp og forandring bare var luftig bomullsspråk uten særlig innhold.

Men demokratenes problemer er også dels av mer strukturell, demografisk art. Unge og minoritetsvelgere, som er overveiende demokratiske og avgjørende for at partiet vinner valg, stemmer sjeldnere enn republikanernes eldre og hvite velgere. Denne forskjellen er vanligvis enda større under mellomvalg enn i presidentvalg hvor oppmerksomheten er større og skillelinjene tydeligere. Dessuten er mange av de delstatene hvor årets senatsvalg avgjøres, stater hvor republikanerne står sterkt.

Årets valg kan også få et tydelig element av protest. Amerikanske velgere er fryktelig lei av vakuumet mellom en handlingslammet president og en kongress full av republikanere som stort sett sitter på bakbeina. Dessverre kan valgresultatet føre til et enda større vakuum. Det finnes imidlertid et ørlite håp om at valget kan få Obama og republikanerne til å finne nye måter å samarbeide på. Men skal det skje, må de dominerende konservative kreftene i det republikanske partiet innse at de fleste velgerne befinner seg et godt stykke til venstre for dem, selv om de vandrer mot høyre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook