ULIKE VERDIER: «Når politikken er upopulær, hjelper det lite med kvinnelige partiledere», skriver kronikk forfatteren. Siv Jensen nevnes som en av tre kvinnelige ledere av høyrepopulistiske partier i Europa. Foto: Scanpix
ULIKE VERDIER: «Når politikken er upopulær, hjelper det lite med kvinnelige partiledere», skriver kronikk forfatteren. Siv Jensen nevnes som en av tre kvinnelige ledere av høyrepopulistiske partier i Europa. Foto: ScanpixVis mer

Høyrepopulistiske partier uten dametekke

Skal de høyrepopulistiske partiene bli mer populære blant kvinner, kreves en «extreme makeover», enten av partiene eller av kvinnene.

Siv Jensen kaller seg feminist. Pia Kjærsgaard, leder av Dansk Folkeparti, omtaler seg selv som «en helt vanlig husmor» og i Frankrike har Marine Le Pen tatt over ledelsen i det høyrepopulistiske partiet Front National etter sin far.

Men ingen av de tre profilerte partilederne har dametekke. Hele to tredjedeler av høyrepopulistiske velgere er menn, og ingen annen partifamilie i Europa har så få kvinnelige velgere. Selv om dette lenge har vært et velkjent fenomen har ingen forklart hvorfor. Med min masteroppgave i statsvitenskap har jeg med statistiske velgerundersøkelser av 13 høyrepopulistiske partier svart på dette spørsmålet.

De årsakene som kan forklare hvorfor andre partier på høyresiden har få kvinnelige velgere kan også forklare de høyrepopulistiske partienes manglende dametekke: Kvinner har mer venstreorienterte holdninger, de jobber i offentlig sektor og de er mer opptatt av likestilling. I tillegg faller de særegne trekkene med de høyrepopulistiske partiene, som innvandringsfiendtlighet og ønsket om et samfunn styrt strengt etter lov og orden, i særskilt dårlig jord hos kvinner.

Kvinner er mer positivt innstilt til innvandring enn menn, og er mindre opptatt av at samfunnet skal være strengt regulert av lov og orden, hvor forbrytelser skal straffes hardt (autoritarianisme). Dette tanker de høyrepopulistiske partiene og deres velgere slutter varmt opp om. Det er for eksempel syv ganger større sannsynlighet for at velgere med svært negative holdninger til innvandring skal stemme på disse partier enn velgere med svært positive holdninger til innvandring. Når politikken er upopulær, hjelper det lite med kvinnelige partiledere.

Kvinner og menn er derimot like tiltrukket av populisme, som er denne partigruppens tredje kjennetegn. Populisme kan derfor heller forklare hvorfor de kvinnene som stemmer på høyrepopulistiske partier faktisk stemmer slik de gjør, enn hvorfor brorparten av kvinnene ikke stemmer på dem.

Disse forklaringene ser ut til å gjelde samtlige høyrepopulistiske partier i Europa, selv om partiene langt ifra er en homogen gruppe: Fra Jobbik i Ungarn som har tette forbindelser med den illegale nasjonalistiske bevegelsen «Den Ungarske garden» til Dansk Folkeparti som riktignok kommer med kontroversielle utsagn, men tar avstand fra vold.

Partiene er heller ikke like glade i hverandre, men er mer opptatt av å markere avstand til sine søsterpartier i andre land. Mange husker kanskje den gråtkvalte Eli Hagen da TV2 hadde sammenliknet hennes mann med Jean-Marie Le Pen, lederen av det franske høyrepopulistiske partiet Front National, i 1997. De var, ifølge henne, totalt ulike.

Det er først og fremst partier på venstresiden som har hatt taket på damene de siste tiåra. I Norge stemmer for eksempel langt flere kvinner enn menn på SV, og vi finner liknende funn i andre vestlige land.

Imidlertid har det ikke alltid vært slik. Historisk sett har kvinner stemt mer konservativt enn menn. I samfunnsforskningen forklares dette med at kvinner hadde mer konservative holdninger enn menn, de var mer religiøse og mange var hjemmeværende. Samtidig var valgdeltakelsen høyere blant overklassekvinner enn arbeiderklassekvinner.

Det var ikke før på 1980/90-tallet at kvinner i større grad enn menn begynte å stemme på venstresidens partier. Endringene i kvinners stemmegivning henger sammen med store strukturelle og kulturelle endringer av kvinners rolle i samme periode. Kvinners inntog på arbeidsmarkedet og i høyere utdanning brøt med de tradisjonelle kjønnsrollene og førte til at kvinner fikk andre holdninger og verdier.

Men siden kvinner stemmegivning har endret seg så drastisk, skal vi ikke utelukke at kvinners stemmegivning kan endres igjen. Spørsmålet er derfor om de høyrepopulistiske partiene på sikt kan nå ut til flere kvinner?

Slik samfunnsforskere har observert, kan store strukturelle endringer av kvinnerollen endre velgeratferd. Kjønnsrollene er fortsatt under utvikling, og det kan tenkes at når menn, gjennom for eksempel pappapermen, bruker mer tid med barna og tar mer ansvar i hjemmet, adopterer de også holdninger kvinner tradisjonelt har hatt. Alternativt kan det tenkes at økt likestilling fører til holdningsendringer hos kvinner.

Holdninger til innvandring kan også endre seg. Ved inngangen til 1970 bodde det 59 200 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, som tilsvarte 1,5 prosent av befolkningen. Ved inngangen til 2008 hadde denne gruppen økt til 460 000, og sto for 9,7 prosent av befolkningen. Uavhengig om man synes dette er en positiv eller negativ utvikling, er dette samfunnsendringer som kan tenkes å endre folks holdninger. Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratets integreringsbarometer og valgforsker Bernt Aardal viser at nordmenns holdning til innvandring har utviklet seg gradvis i negativ retning i de siste årene, selv om hovedtendensen er at endringene er små.

Det er likevel ikke noe automatikk i at økt innvandring vil føre til mer negative holdninger til innvandring, det kan like gjerne tenkes at folk blir mer positivt innstilt. Når det blir flere innvandrere i Norge øker også de personlige kontaktflatene mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.

Personlig kontakt har mye å si for våre holdninger til innvandring. Forskerne i statsvitenskap Tor Bjørklund og Johannes Bergh viser at det er de folkene som har mest kontakt med innvandrere i hverdagen som er mest positive til innvandring. Det er derfor ikke utenkelig at økt innvandring kan føre til at folk blir mer positivt innstilt.

Uansett er det lite som tyder på at slike endringer vil skje med det første. Årsaken til at de færreste kvinner stemmer på høyrepopulistiske partier er rett og slett fordi politikken de fører er lite populær blant damene. Holdningene til kvinnene og høyrepopulistiske partier stemmer ikke overens. Skal de høyrepopulistiske partiene bli mer populære blant kvinner, kreves en «extreme makeover», enten av de populistiske partiene eller av kvinnene. Per i dag er høyrepopulistiske partier og kvinner en dårlig match.

Kronikken er en forkortet versjon av en artikkel som står på trykk i siste nummer av Samtiden, som kommer ut i dag.