ØDELEGGENDE:  Nymoderat politikk drar oss vekk fra det som har gjort den nordiske modellen framgangsrik, skriver kronikkforfatteren. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt på talerstolen under Moderaternas valgkampåpning i Stockholm. Foto: Bertil Ericson / NTB Scanpix
ØDELEGGENDE: Nymoderat politikk drar oss vekk fra det som har gjort den nordiske modellen framgangsrik, skriver kronikkforfatteren. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt på talerstolen under Moderaternas valgkampåpning i Stockholm. Foto: Bertil Ericson / NTB ScanpixVis mer

Høyres svenske modell

Det trengs ingen blåkopi av den svenske nymoderate politikken.

Sverige har skiftet ham i løpet av de siste par tiår. Sosialdemokratene og den politiske venstresiden er svekket, mens høyresiden, som historisk har vært svak og vag, er sterkere enn på hundre år.

Bak denne maktforskyvningen ligger det politiske, historiske og strukturelle årsaker. Men de «nya Moderaterna» (Høyres svenske søsterparti) har uten tvil klart å tegne om det politiske kartet. Målet var å fjerne partiets overklassestempel. De nye Moderaterna snakker ikke lenger om nødvendigheten av «et systemskifte». I valg etter valg avviste velgerne Moderaternas forslag om dramatiske skattekutt for de rikeste. De nye Moderaterna oppga ikke dette målet, men de sluttet å snakke åpent om det. De pakket målet inn i en mer tiltalende retorikk. Og gjennomførte det skritt for skritt. De nye Moderaterna har vist seg å være mer framgangsrike på denne måten enn de gamle: de har lyktes i å kutte skattene like mye som de gamle foreslo!

Alt dette beskriver og kartlegger Wegard Harsvik i sin nye bok «Blåkopi. Høyres svenske strategi for et annerledes samfunn» (Res Publica). Det er en viktig bok som legger den nye høyresidens strategi under lupen, hva enten det gjelder markedsrettingen av velferden eller den nye borgerlige «arbeidslinjen».

Harsvik innleder med en analyse av Moderaternas politiske markedsføring og evne til å «ramme inn» budskapet på en måte som både avdramatiserer politikkens innhold og endrer vårt tankemønster.

I mange tiår var «folkhemmet»et begrep ingen kom utenom i svensk politisk debatt. I begynnelsen var folkhemmet faktisk et begrep som ofte ble brukt av konservative. Men sosialdemokratene omdefinerte ordet i 1930-åra ved å innføre en likhet- og rettferdighetsdimensjon. Samtidig som den praktiske politikken viste at sosialdemokratene var til å stole på i tider av økonomisk krise og truende krig. I 1932 begynte en era som innebar at sosialdemokratene dominerte svensk politikk fram til 2006. I samme perioden hadde borgerlige partier statsministerposten i bare til sammen ti år (1976-82 og 1991-94)!

På motsvarende vis har de «nye Moderaterna» nå omdefinert et klassisk venstresideord: Utenforskap. Folkebevegelsene og arbeiderbevegelsen har organisert og støttet dem som har stått utenfor. Og de var bannerførere for de samme gruppers krav på demokratisk medborgerskap, sosiale rettigheter og rettferdig del av samfunnets produksjonsresultat.

Moderaternas definisjon av utenforskap har snudd ordet opp ned. Det politiske etablissementet stiller nå krav til de arbeidsløse og uføretrygdede: dere må skjerpe dere for å komme inn i samfunnet. Og politikken må legges om: Det beste for dere i utenforskapet er at vi gjør det verre for dere!

«Utenforskapet» er nøkkelen til å forstå de nye Moderaternas framgang. Regjeringen har på ulike vis støttet dem som arbeider, gjennom å senke inntektsskatten, mens de som har pensjon, trygdeytelse og sykestønad betaler høyere skatt. Dette kalles jobbskattefradrag. Skattekutt heter fradrag i det moderate nyspråket. Sykelønn og trygdeytelser er det derimot kuttet kraftig i, noe som øker forskjellene i samfunnet ytterligere.

Og avgiftene til arbeidsløshetskassene har økt dramatisk for fagforbund med mange arbeidsløse medlemmer. Det er ingen tilfeldighet. De nye Moderaternas intellektuelle hjerne, finansminister Anders Borg har trukket opp retningslinjene til en ny «arbeidslinje». Forverringene forventes å føre til lønnsnedslag eller lavere lønnsøkninger. Ifølge Borg skyldes arbeidsløsheten rett og slett for høye lønninger. Dette før-keynesianske synet på arbeidsmarkedets selvregulerende evne kjenner vi igjen fra 1920-tallet. Det har fått en renessanse etter mange år med nyliberal opinionsdannelse.

Mønsteret er altså tydelig: Høyres vei til full sysselsetting går via synkende lønninger, særlig i den private tjenestesektoren. Dette er det konkrete og reelle innholdet av «kampen mot utenforskapet». Fasit drøyt seks år etter den borgerlige regjeringsdannelsen er knapt ærerik for de nye Moderaterna. Arbeidsløsheten er langt høyere i dag enn da Fredrik Reinfeldt tiltrådte som statsminister 2006.

Det står en avgjørende strid om den nordiske modellen. Wegard Harsvik retter en betimelig advarsel til Norge. Det trengs ingen blåkopi av den svenske nymoderate politikken. Den drar oss vekk fra det som har gjort den nordiske modellen framgangsrik. Det vil si sterke fagforeninger, robuste sosiale ordninger og et velferdssystem som garanterer trygghet og omsorg for alle. Og et samfunn som ikke går i oppløsning.

Følg oss på Twitter