Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Høstbluss fra Løveid

Rimelig vellykket comeback for lyrikeren Cecilie Løveid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi er flere som har savnet (prosa)lyrikeren Cecilie Løveid. På 70-tallet merket hun seg ut som en av de mest fargerike representantene for den sjangeroverskridende modernismen som blomstret i utkantene av den konvensjonelle budskapsdiktningens bed. Så slukte dramatikken henne med hud og hår, og det kom det som kjent mye godt ut av.

Nå er hun tilbake med en ny diktsamling. Her viser hun at hun ikke har glemt gamle kunster. Den frie assosiasjonsteknikken, det musiske og maleriske, det tette billedspråket, de fantasifulle motivkombinasjonene, vekslingen mellom dikt og prosa - i dette og mer til oppleves «Spilt» som et gjensyn med den «gamle» Løveid. Bredden er kanskje enda større enn før, både formelt og motivisk, men likevel gir den et strengere og mer kontrollert inntrykk.

Fastholdelse

I det innledende diktet om madame Curie kjenner vi igjen den ertelystne Løveid når hun konstaterer at vi lærer at «kvinnen er passiv / og monogam til Forberedende i logikk». Men i mange andre dikt er det en mørkere og mer mollstemt poet som taler til oss: «Det er sagt at diktning krever død / også barn muntres synlig av døden / Morgenduggen drenerer leden vekk / Ned i en grav som snart er dekket.»

Samlingen er delt i tre: «Om spill», «Om seil», «Om søl». Titlene peker i flere retninger, diktene likeledes, men det er som om meningen knyttet til uttrykket «at noe går til spille» overleirer de andre. Svært generelt kan man si at diktene handler mer om fastholdelse enn om utfoldelse - av begjæret f.eks., som ifølge det innledende mottoet er nødvendig for å gjøre ting synlig. Her kler Løveid diktene sine i høstskrud: «Den gamle kvinnen på altanen / lener seg mot vannet / trekker sjelen skjevt utover / i et siste begjær / for det glitrer, det glitrer.»

Erotisk

De fleste er ikke dikt man gir seg over til, men dikt man blir sittende og gruble over. Noen åpner seg over tid, andre forblir lukket land (i alle fall for undertegnede), atter andre etterlater meg uberørt (det gjelder især stev-imitasjonene). Men det er nok å bite i for gamle Løveid-fans, og alt i alt må «Spilt» anses som et rimelig vellykket comeback. Personlig har jeg alltid hatt en forkjærlighet for Løveids erotiske dikt. At hun holder koken på dette felt, er følgende dikt et lysende eksempel på:

Ofeliaplan

Like krevende som eføy

klistrer seg til barken

vil jeg klebe meg til min elskede

når han ligger opphugget

med torso ben og kjever

stablet under nypebusken

Jeg vil feste meg

til ham som hvit sopp

Og som blad hviler på vannhinnen

halvt over halvt under

vil jeg hvile på ham

og la meg dryppe på

Jeg vil gro fast

i min elskedes hofteskål

og rolig la meg gjennomtrenges

av kastanjepigger

mens jeg sover

Besjel meg

Og så skal vi brenne

når slottet holder ball

Hele Norges coronakart