OUTSIDERLITTERATUR: Beate Grimsruds solid prisnominerte nye bok er en av flere nye romaner som tar for seg outsidere i samfunnet.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OUTSIDERLITTERATUR: Beate Grimsruds solid prisnominerte nye bok er en av flere nye romaner som tar for seg outsidere i samfunnet. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Høstens bøker gjør opprør mot «normalen»

Det unormale er en trend.

Leif Justers mest kjente sketsj handler om en mann som irriterer seg grønn over begrepet «mot normalen». I utgangspunktet er raseriet rettet mot Meteorologisk Institutt, som stadig referer til det som er normalt, ifølge statistikken.

Vi har vært inne i en høyst uvanlig novembermåned. Vi må tilbake til 1919 for å finne lavere temperaturer.

Været speiler selvsagt ingen mental tilstand eller åndsstrømning. Men akkurat i denne novembermåneden har vi fått bekreftet at det unormale også er et gjennomgangstema i samtidslitteraturen, først gjennom Brageprisen til Gaute Heivolls roman «Før jeg brenner ned», dernest til Nordisk Råd-nomineringen av Beate Grimsruds «En dåre fri» og Carl Frode Tillers «Innsirkling 2».

Interessen for den som faller utenfor normalitetsbegrepet er selvsagt ikke noe nytt i litteraturen. I romantikken ble outsideren dyrket lidenskaplig, og i epoken med de store russerne fikk vi både gale menns dagbøker og rapporter fra kjellermennesker. Strindberg skildret sitt inferno og Knut Hamsuns innhyllet sine skikkelser i mysterier.

I den moderne litteraturen ble det uvanlige individets situasjon et hovedanliggende, analysert blant annet i den innflytelsesrike boka «The Outsider» (norsk utgave «Utenfor sirklene») av Colin Wilson, en av det britiske 1950-tallets såkalt sinte unge menn.

På den andre siden av Atlanterhavet hyllet Jack Kerouac og beatgenerasjonen opprørere og gærninger. Spørsmålet om hvem som er «de gale» sto på dagsordenen. De som tilpasser seg et angivelig sykt samfunn eller de som reagerer på det med å oppføre seg merkelig?

Outsidere av forskjellig kaliber var også et tema for fjorårets Nordisk Råds-nominerte forfattere, Karl Ove Knausgård og Thomas Espedal. I høst retter foruten Tiller og Grimsrud ledende forfattere som Thure Erik Lund, Lars Amund Vaage, Arild Rein og Lars Saabye Christensen blikket mot menneskets mentale randsoner.

Kanskje ikke så merkelig, i en tid der det man kunne kalle konformitetspresset i skolen kanskje aldri har vært høyere, og der verden utenfor både er uberegnelig, truende og fylt av en totalt uoverskuelig informasjonsmengde.

Kaotiske tider føder urolige sinn.