Høstens samtid

Samtiden er ute med ny utgave. Redaktør Knut Olav Åmås har vist en imponerende evne til å skape debatt rundt magasinet. Belønningen er økt salg: Opplaget har økt fra 4500 til 7000. Og igjen vil de som er intervjuet i Samtiden, også dukke opp i landet: Amerikas enmannsopposisjon Gore Vidal kommer, det samme skal filosofifyrverkeriet Slavoj Zizek.

  • Gore Vidal er intervjuet av Truls Øra.
Vidal er en mann som i alle sine 77 år lett og uanstrengt ikke bare har satt seg i sentrum for sitt eget liv, men også erklært seg midt i historiens sentrum. Han har kjent de fleste, og er ikke alle hans venner, skyldes det bare at han trives like godt med uvenner. Politisk er han i opposisjon til alt USA står for, og spissformuleringene triller ut av mannen raskere enn injurieadvokater kan plukke dem opp. Litt problematisk er det likevel at Vidal intervjues av en større konspirasjonsentusiast enn ham selv. Til tider er det vanskelig å lese hvor Vidal slutter og Truls Øra tar over.

  • Kjartan Fløgstad og Espen Søbye har reist til Weimar for å intervjue Slavoj Zizek, den «filosoferende filosofen» med stor produksjon, tverrgående tanker og retoriske C-momenter utført høyt opp mot sirkustaket.
Det er en fascinerende samtale, der de fyker gjennom Goethe i Weimar, karnevalismens gode og dårlige sider, Katarina Witts krav om menn og franske pateer, og Stasis problemer med dette, samt selvsagt 11. september og situasjonen i Jugoslavia («poetene ble de samme haukene»). De virkelige heltene i dag, sier Zizek, er de israelske pilotene som nektet å fyre av våpen over flyktningleiren i Jenin, fordi de bare så sivile mål.

  • Cathrine Holst skriver en interessant artikkel med utgangspunkt i Shabana Rehman, der hun etterlyser og sonderer mulighetene for en norsk venstreliberalisme, en venstreside som makter å stå på individets rett til frihet og autonomi.
I en annen artikkel diskuterer Magnus E. Marsdal og Bendik Wold hvilke tankeretninger det i dag er som fremmer nyliberalismen i politikk og økonomi, mens den svenske skribenten Göran Rosenberg diskuterer hvordan Europa kan bli reelt demokratisk.

  • Og i avdelingen for debatt av tidligere innlegg svinger retorikken seg til nye høyder, med spørsmålet om Jan Erik Vold er pave eller sultan:
Professor Andersen føler seg lyst i bann av Vold etter hans kritikk av norsk litteraturformidling, mens Øystein Rottem opplever at Jan Erik Volds angrep er «som å bli voldtatt av en sultan som vokter sitt harem» . Sterkt nok, det.