«Hotel Cæsar» - historie i endring

Hvordan og hvorfor har «Hotel Cæsar» endret seg gjennom årene? Serien inneholder fremdeles noen grunnpilarer som gjør at vi kan gjenkjenne den klassiske såpeoperaen, men den beveger seg på samme tid hurtig og i nye retninger

FRA Å VÆRE en såpeserie med klassisk tematikk hentet fra den amerikanske oppskriften, plukket «Hotel Cæsar» etter hvert opp tendenser i det norske samfunnet. Den ble snart noe som angikk oss alle - det vil si: den viste seg å kunne tilby en fortelling for alle, noe det gikk an å identifisere seg med. Historiene er det opp til seerne å fortolke, seerne har således en mulighet til å tyde tematikken på en måte som knytter den nært opp til virkeligheten, eller la det være: la eventyr være eventyr. Som oftest gjør vi begge deler, det ene behøver ikke utelukke det andre - fortellinger som disse kan gi oss underholdning, men på samme tid være en mulig tolkning av reelle samfunnsforhold. Serien holder imidlertid fast på noen elementer: Den har ansikter som vi kjenner fra seriens start. Karakterene Juni og Astrid er fremdeles aktuelle, Benedikte og Svein er også skikkelser vi er familiære med, og disse har óg en historie, som vi som seere kjenner godt etter hvert. Det reelle aspektet blir tydelig: serien forholder seg til et kronologisk handlingsforløp. Vi blir fortalt om nåtiden, men fortiden og fremtiden er også til stede gjennom tilbakeblikk presentert i dialog mellom skikkelsene. I tillegg vender noen tilbake. Nå er for eksempel Julie, Junis søster, igjen dukket opp i serien. På denne måten poengteres den historiske linjen, det handler om en familie - en virkelighet. De som er borte, enten de har reist vekk eller er døde, er ikke glemt.

EN TENDENS i dag er at fjernsyn lages for de unge. Vi lever i et samfunn som først og fremst er basert på yngre menneskers behov. Tilbudene sikter seg således til dels bastant mot denne gruppen. Hva er så konstant, hva er likt i dag og tidligere i serien? Vi befinner oss fremdeles på hotellet som er arbeidsplassen til de ulike rollekarakterene. Familien er også som alltid det viktigste holdepunktet. Serien forteller oss at det krever sitt å holde på familien, å leve sitt eget liv og på samme tid tilfredsstille familiens ønsker og krav. Slik er sosiale relasjoner i arbeid og på fritid grunnrammen rundt fortellingene i serien. Likeledes som i vår egen livssituasjon er også rammen denne: jobb eller skole, og daglig kontakt og samspill mellom familie og venner. Miljøet slik det skildres forteller oss noe i form av at det representerer trygghet i en videre form. Disse kjente menneskene, de familiære omgivelsene, blir presentert i vår egen stue, vårt eget hjem, kanskje sammen med venner eller familie etter en arbeidsdag på skole eller jobb. Men denne fremstillingen kan virke noe forutsigbar og hverdagslig. Den er imidlertid ikke bare det. Såpeserien tilbyr disse rammene vi er familiære med, ja, men den tilbyr også historier utenom det vanlige. Det fortelles rystende og uforutsette historier, noen ganger på grensen til hva vi tenker oss er mulig, men ofte med klare referanserammer til den aktuelle samfunnsdebatten.

TILBAKE TIL SERIENS fornyelse. Spørsmål som reiser seg ved denne sesongens «Hotel Cæsar» er mange: Hvem endrer den seg for, og vil seerne ha endring? Kan vi se en deling her, søker den seg mer mot ungdommen nå, mens den startet som en familieserie som jo såpeseriens utgangspunkt er? Har det blitt en serie for barn og unge? Ny filmvinkling viser bevegelse, den blir mer levende, mer virkelig. Musikken fornyer seg og introen er kjappere. Det er større fokus på de unge, noe som også ble bygget opp i forkant av sesongen, ved å engasjere ungdom til å søken nye ledige roller i serien.Serien har gått fra å være en klassisk familiesåpe til å bli noe mer virkelighetsnært, og til å sikte seg mer inn mot ungdom. I takt med at serien har endret seg har den også blitt mer rost og mindre utskjelt. Rundt seriens oppstart etter juleferien blusset imidlertid debatten omkring barn og såpeseriens uheldige innvirkning opp igjen. Dette viser at svingningene er store, serien lever sammen med oss, meningene florerer og praten omkring serien går. Nettopp derfor er det ikke underlig å tenke på at den har blitt sendt i en årrekke. Den holder hevd fordi den stadig skifter ut sitt publikum. Forandringen handler om å følge med i tiden på mange måter som reklamen for kanalen hvisker forlokkende: «Se hva som skjer». «Hotel Cæsar» må som andre tilbud media gir oss, være tilstede i nuet for å kunne fortelle oss hva som skjer. Slik sikrer den seg det brede lag av publikum. Detaljer som åpningssekvens og musikk er også del av inntrykket serien gir, og ved å endre på denne «vekkes» vi, vi registrerer at det skjer noe nytt, og vår nysgjerrighet pirres nok en gang. Ny buldrende mannsstemme gir oss glimt av hva som vil hende i neste episode og hver dag sendes en trailer, en reklamesekvens som skal friste flere mennesker til hotellet.

DENNE REKLAMEN er selvsagt viktig, men vel så viktig er meninger fra publikum. Skaperne bak «Hotel Cæsar» er avhengig av - og legger også opp til innspill fra publikum. På denne måten får serien mye gratis ved en slik måte å kommunisere på. Dette er også mer vanlig i dag, folks stemmer og meninger fins overalt og i større og større: i avisene, på TV og i radio og på Internett kan folk komme med synspunkt rundt det som skjer. En av de nye arenaene «Hotel Cæsar» etableres på er chatting som kan sidestilles med «såpesnakk», intervjuer med rollene. Her gir de av seg selv, og de forteller oss det vi vil høre: de har fellestrekk med karakteren de spiller, men de har også sider som skiller dem fra denne. «Såpesnakk» sier noe om behovet for å diskutere det som foregår i serien, og derav henger behovet sammen med å snakke om det man har felles og det man bruker tiden på. De gamle og de nye historiene fortelles hver dag idet den sendes tre ganger daglig. Fra starten 1998 og til dagens aktuelle episode med reprise fra gårsdagens. Vi får det vi søker i de uttallige og sårbare eventyrene fra Oslo-hotellet - som et realityshow: en realistisk form for hverdagsunderholdning.