BRITISKE OVERLEPPER: Nei, det er ikke Ivanka Trump med livvakt, men «The Halcyons» svar på «Hotel Cæsars» Åge og Henning Nygaard, Richard Garland med datteren Emma. FOTO:  Des Willie/Sony Pictures  
BRITISKE OVERLEPPER: Nei, det er ikke Ivanka Trump med livvakt, men «The Halcyons» svar på «Hotel Cæsars» Åge og Henning Nygaard, Richard Garland med datteren Emma. FOTO:  Des Willie/Sony Pictures  Vis mer

Anmeldelse: «The Halcyon»

«Hotel Cæsar» med stive, britiske overlepper, flyalarmer og nazisympatisører

En krig for oss, en krig for deg.

ANMELDELSE: Krig, hva er det godt for? Alle grusomheter til side, den er i det minste en Sareptas krukke for dramatikere verden over, som kan injisere historiene sine med grandios konflikt, gratis nerve og nostalgisk atmosfære.

Det er et fjernsynsvitenskapelig faktum at alle serier blir mer severdige av å foregå under krigen, på samme måte som alle replikker blir mer velskrevne av å uttales med britisk overklasseaksent.

Flaks for «The Halcyon», altså – en serie som muligens hadde blitt veid og funnet hakket for lett hadde det ikke vært for de to ovennevnte naturlovene.

The Halcyon

4 1 6
Søndag 19. februar kl 21.25. (Kan strømmes på nrk.no)
Beskrivelse:

Velduftende hotellsåpe fra andre verdenskrig.

Kanal:

NRK1

«Det er et fjernsynsvitenskapelig faktum at alle serier blir mer severdige av å foregå under krigen.»
Se alle anmeldelser

Britiske overlepper

Denne åtteepisoderen fra ITV er satt til et ærverdig London-hotell i 1940, et slags «Hotel Cæsar» med stive, britiske overlepper, flyalarmer og nazisympatisører.

Som vår hjemlige såpegigant så forbilledlig har demonstrert i snart 20 år er hotellsettingen perfekt egnet til både å skape effektivt og fortettet drama – en arbeidsplass med egne spilleregler, ansatte og eiere med relasjoner og konflikter, inn- og utsjekkende gjester med sine egne forhistorier og hemmeligheter – og til å være et mikrokosmos av samfunnet med over- og underklasse, og synlige og usynlige hierarkier.

Det er i det hele tatt vanskelig å få sånt til ikke å bli medrivende.

Storband og Blitzkrieg

Vi følger i hovedsak to familier. Denne seriens Anker-Hansens er de adelige hoteleierne Hamilton, med en gammel lord med utenomekteskapelige hobbyer, en forsmådd hustru, og to tvillingsønner – den ene fars øyesten, den andre bitter for at han ble født fem minutter for sent til å arve tittelen. Den lavere klassen (Åge Nygaard med familie, om du vil) er representert med hotellsjef Garland og hans datter Emma.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bordet er med andre ord dekket for klassiske hotellintriger, maktspill og trekantdrama på tvers av klasseskiller, med et bakteppe av rasjoneringskort, storband og Blitzkrieg.

Det øvrige rollegalleriet bekles av pikkoloer, stuepiker, hotellets frivole nattklubbsangerinne, og en permanent gjest i form av en amerikansk radiovert hvis eneste personlighetstrekk tilsynelatende er å være amerikansk. Med tanke på hvordan Hollywood i hundre år har redusert briter, indere, irer og resten av verdens befolkning til parodisk endimensjonale aksenter var det kanskje på høy tid med litt revansj.

Moderne tilbøyeligheter

Til tross for at den mangler den forknytte nerven i såpekonfliktene til «Downton Abbey», raffinementet til «The Crown», og dessuten iblant henfaller til noen såpass moderne og egalitære tilbøyeligheter at denne serien kanskje sier mer om vår tid enn om tiden som skildres (her får vi så det monner av både frigjorte feminister og undersåtter som ikke går av veien for å tale adelen midt i mot), er «The Halcyon» en velduftende hotellsåpe. Og så mye mer enn det prøver den uansett ikke å være.

De ansatte er sympatiske, antrekk og lyssetting er upåklagelig, og skulle intrigen kanskje bli litt smådvask i blant, eller storbandmusikken avbrytes av nok en flyalarm, så kan man alltids hvile øynene på art deco-hotellbaren.

For den baren, den er fin, den.