House-stemning på Montmartre

Turistene på Montmartre vet neppe at Paris' høyeste fjellknaus har noen av Frankrikes største housemusikere som beboere. Denne uka kommer samleplata «My House in Montmartre».

(PARIS): Daft Punk, Air, Stardust, Phoenix, We in Music, Cassius, Minos pour Main Basse, I Cube, Alex Gopher... De største navnene i fransk housemusikk er samlet på et brett. Anledningen er sjelden.

- Den franske scenen har aldri vært samlet på denne måten før. Det var kanskje et politisk spørsmål mellom de forskjellige plateselskapene. Men nå var øyeblikket kommet. Ideen var å samle alt fra gamle titler til Raw Man i We in Music og Buffalo Bunch, helt fersk og på full fart på vei oppover, sier Cyril Vessier hos Virgin, som gir ut plata.

Han spår at Romain «Raw Man» Seo kan bli en ny Daft Punk om to-tre år.

Familiefedre

Raw Man var kvelden før helten i et stort houseparty på Rex Club. Da han satte i gang og publikum kjente ham igjen, kastet de seg ut på dansegulvet. Inntil da hadde de sittet fredelig med hvert sitt glass og hørt DJ-en eksperimentere med rykende fersk housemusikk og gamle låter som har gått av hitlistene for lengst.

Stemningen var upåklagelig under partyet, men forholdsvis behersket. Housemusikk er ikke lenger synonymt med narkotika. Riktignok blir det tilbudt i køen utenfor klubben, men ikke inne. Der tar sivilkledd politi seg av overvåkingen. Det har vært ukontrollerte utskeielser tidligere. Men nå er housemusikerne selv blitt respektable familiefedre.

«My House in Montmartre» gir en oversikt over den franske housebølgen siden den eksploderte midt på 90-tallet. Da gikk Frankrike fra å være et populærmusikalsk u-land til å bli ledende. Den største bomben kom med Daft Punks «Homework» i 1997. Oppfølgeren i fjor, «Discovery», har allerede solgt i flere millioner eksemplarer.

Det andre fenomenet i fransk housemusikk er at den er et eneste stort familieforetakende. Medlemmene av de forskjellige gruppene bytter regelmessig partnere og dukker opp i ulike varianter. Det hele danner et komplisert edderkoppnett som viser hvor nær knyttet de forskjellige utøverne er til hverandre.

Uten maske

I tillegg har flere av dem egne plateselskap hvor de gir ut hverandres musikk, slik som Daft Punks Guy Manuel de Homem Christos Crydamoure-label, som utgir We in Music og inviterte til Rex Club-partyet. Han viser seg vanligvis bare med maske, men fikk være totalt anomym uten på Rex Club med sin venninne.

Ifølge det engelske trendbladet The Face har Daft Punk, som spydspiss for housebølgen, gjort Paris til Europas hippeste og mest sentrale musikkby. Nå har musikkbyen fått et sentrum: Montmartre.

Flere av houseartistene bor der, andre har en annen tilknytning, som Raw Man. Venninna hans bor på toppen. Raw Mans housemusikk begynner å nærme seg rock, akkurat som Air, mens Stardust nesten er som pop. Det viser litt av bredden i fransk house.

Og den er eksperimentell, og blir som regel distribuert av småselskaper og direkte til DJ-ene uten å gå veien om de store selskapene.

Vinylnettverk

- Daft Punk viste hvordan det er mulig å distribuere elektronisk musikk. Det går an uten media og uten de store selskapene, sier Raw Man, som nyter godt av Daft Punks renommé gjennom Crydamoure.

Vinyl skaper uavhengige nettverk. Vinylnettverket er raskere og mer trendy enn de store plateselskapenes. Det er også et spørsmål om kostnader. Ei vinylplate koster 30000 kroner å lage, mens Daft Punks CD kostet over to millioner.

Det er ikke bare på Montmartre franske housemusikere møtes. Hvert år møtes de på musikkmessa Winter Music Conference i Miami i slutten av mars.

- Miami har betydd veldig mye for den franske scenen, sier Cyril Vessier.

Globalt sett er den liten. Det finnes for eksempel bare ett sted i Paris hvor man kan få presset vinylplater. Så alle møter alle. Men vi får ikke vite hvem som ikke er på talefot med hverandre.

- Nei da, vi går godt sammen. Det hersker en sunn konkurranse mellom oss. Enkelte er blitt veldig store, som Daft Punk og Air, mens andre klarer seg så vidt, sier Raw Man.

«French touch»

Franske houseartister synger på engelsk, selv om veldig mye av musikken bare er instrumental.

- Plateselskapene vegrer seg for å undertegne kontrakt med ei gruppe som synger på fransk, vedgår Vessier.

Men musikken har likevel en typisk «french touch». Og så er den variert, med innslag av jazz, disko, pop, jungle og etnisk musikk.

Uten Daft Punk hadde det kanskje ikke blitt noen bølge.

- Vi har ikke følelsen av å være flaggbærere, men har kanskje vist at det er mulig å gå framover, sa Daft Punk til Dagbladet for et år siden.

De tror de har gitt sine kolleger selvtillit. Raw Man og de andre artistene på samleplata «My House In Montmartre» er typiske eksempler på det. Sammen utgjør de en hel musikalsk flodbølge.

HOUSEFEST: Stemningen er hot på Rex Club i Paris når Raw Man står bak DJ-spakene.