SPLID: President Beji Caïd Essebsi (til venstre) og statsminister Habib Essid i hjerteligere dager. Nå vil presidenten presse statsministeren til å gå av, men statsministeren har lovt å ta opp kampen i parlamentet. Dette skaker den hittil vellykkede overgangen til demokrati i Tunisia etter Jasmin-revolusjonen. Foto: EPA / NTB Scanpix / MOHAMED MESSARA
SPLID: President Beji Caïd Essebsi (til venstre) og statsminister Habib Essid i hjerteligere dager. Nå vil presidenten presse statsministeren til å gå av, men statsministeren har lovt å ta opp kampen i parlamentet. Dette skaker den hittil vellykkede overgangen til demokrati i Tunisia etter Jasmin-revolusjonen. Foto: EPA / NTB Scanpix / MOHAMED MESSARAVis mer

Høvdingene i krig i Tunisia

Nå er det de tidligere islamistene som tar ansvar for Jasmin-revolusjonens verdier, mens de sekulære toppene slåss, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

En maktkamp mellom president Beji Caïd Essebsi og statsminister Habib Essid i Tunisia, som har pågått de siste ukene, kan skake den ennå sårbare overgangen til demokrati, som har vært hyllet verden over og som ble hedret med Nobels Fredspris i fjor. Striden kan også skade regjeringssamarbeidet mellom det sekulære, «moderniseringspartiet» Nidaa Tounès, som ble størst i parlamentsvalget i oktober 2014, og det tidligere islamistiske partiet Ennahda.

Tunisia er det eneste gjenlevende håpet etter «Den Arabiske Våren».

89 år gamle Essebsi, som grunnla Nidaa Tounès etter Jasmin-revolusjonen i 2011, anklages av motstandere for å tolke sine fullmakter i Grunnloven fra 2011 altfor vidt. Styresettet i Tunisia er parlamentarisk. Han har ikke forstått «revolusjonens ånd», sier man.

President Essebsi mistenkes for å forsøke å lege krisa i sitt eget parti, og for å ha dynastiske tanker. Etter en hard maktkamp kom hans sønn, Hafedh Caïd Essebsi, ut som partileder i fjor. Krisa svekket partiet kraftig. I januar forlot 22 folkevalgte Nidaa Tounès, som sitter igjen med 64 seter av de 217 i parlamentet. Dermed ble Ennahda, med 69 folkevalgte, brått den største gruppa i salen. Utbryterne fra Nidaa Tounès, med tidligere generalsekretær Mohsen Marzouk i spissen, dannet i mars Harakat Machrou Tounès, som skal være mer europeisk, mer sekulært, mer modernistisk og mindre ettergivende overfor Ennahda, sier de.

President Essebsi la 2. juni fram forslaget om å danne «nasjonal samlingsregjering». Men statsminister Essid gir seg ikke. Onsdag uttalte han seg for første gang om presset for å få ham til å gå av, uten å nevne presidenten. «Jeg vil ikke trekke meg. Jeg er ikke en soldat som flykter fra slagfeltet; sånne kalles desertører», sa han i fjernsyn.

Nå blir det tillitsavstemning i parlamentet 30. juli. Men hans skjebne synes avgjort.

67 år gamle Habib Essid er en uavhengig teknokrat, som Essebsi og Nidaa Tounès utpekte til å lede det litt vanskelig sammensatte regjeringssamarbeidet. Men Nidaa Tounès har aldri likt ham. Han har vist seg for uavhengig og nektet å foreta utnevnelser som man forsøkte å presse ham til. Han rådførte seg for lite med de politiske partiene, sier en leder i Nidaa Tounès. Særlig skal presidentens sønn, Hafedh, være misfornøyd med ham. Uten støtte fra presidenten sto han politisk ensom.

Når det gjelder politikken klarte Essid å gjenopprette offentlig sikkerhet, etter det forferdelig blodige året 2015. Men han har ikke fått til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Det har vært mye sosial uro, med demonstrasjoner mot fattigdom og arbeidsledighet. Spørsmålet er om noen andre kunne ha klart det bedre.

På denne bakgrunnen kriger høvdingene seg imellom. Det er kanskje ikke dette tunisierne trenger nå.

Kampen om å etterfølge Essid som statsminister tegner til å bli bitter. Å danne ny regjering og skrive et regjeringsprogram åpner lett for et skred av krav når alle slags grupper skal slåss om sin del av kaka. Men det virker som president Essebsi er villig til å la landet betale denne prisen for å redde sitt oppsmuldrende parti, som nå ligger i sønnens hender.

- Det dreier seg om et knep for å overkomme splittelsen Nidaa Tounès og få folk til å glemme det tallmessige flertallet til Ennahda i parlamentet, sier professor i statsvitenskap Hatem M’rad til den franske avisa Le Monde.

Angrepet mot statsminister Essid møtes med undring og overraskelse i Ennahda, som aldri har klaget på statsministeren.

- Vi synes han har begynt å forbedre sin opptreden, uttalte en av lederne nylig.

Ennahda, som nå er det største partiet i parlamentet, har godtatt å være lillebror rundt regjeringsbordet. Etter en langvarig indre modningsprosess har partiet sagt farvel til politisk islam og godtatt et klart skille mellom staten og moskéen, mellom politikk og religion. De kaller seg nå muslimske demokrater og sammenlikner seg med europeiske kristelig-demokrater.

Uansett dette politiske hamskiftet, som må kunne kalles ganske banebrytende og utgjøre et politisk forbilde i andre muslimske samfunn, har ikke mistankene mot dem fra de sekulære kretsene forsvunnet helt ennå. Det ser vi når utbryterne fra Nidaa Tounès kappes om å være mest sekulær og anklager sitt gamle parti for å være for veikt overfor Ennahda i regjeringssamarbeidet. Når Ennahda igjen er det største partiet, på grunn av deres egen mangel på samhold, vekker det uro blant den «modernistiske» velgerskaren som løftet Essebsi til presidentens stol.

Ennahda ser imidlertid ut til å være tålmodig og ha langsiktige mål. Partiet vil ikke utnytte sin styrke nå til å framkalle krise med Nidaa Tounès i forbindelse med et skifte av statsminister. Partiet mener Tunisia har behov for den politiske stabiliteten som samarbeidet mellom Ennahda og Nidaa Tounès gir, sier partiets ledere. De tar ansvar for Jasmin-revolusjonens verdier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook