STERK DIKTER: Kjell Westö regnes med rette som en av Finlands fremste samtidsforfattere.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
STERK DIKTER: Kjell Westö regnes med rette som en av Finlands fremste samtidsforfattere. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Hovedpersonen er høflig både mot nazistene og mannen som rappet kona

Men raseriet ulmer i Kjell Westös førkrigs-roman.

ANMELDELSE: Den finland-svenske forfatteren Kjell Westö regnes som Helsingfors' store kronikør, gjennom de fire romanene som omtales som Helsingforskvartetten. For dem er han nominert til Nordisk Råds litteraturpris tre ganger, og få bøker i nyere finsk historie har solgt i så mange eksemplarer som «Der vi engang gikk» (2007).

«Svik 1938» blir av flere kritikere holdt som Westös beste til nå. Akkurat det er jeg ikke helt enig i.

Åtte måneder
Også denne er lagt til Helsingfors, med førkrigstiden som bakteppe. Men i motsetning til de tidligere stort anlagte eposene, er «Svik 1938» komprimert til åtte måneder i 1938. Det er et skjebneår i Europa — og Finland. Sårene etter den bitre borgerkrigen i 1918, med de russiskstøttede røde mot de tyskstøttede hvite, er enda ikke leget.

De farlige motsetningene som har ligget og ulmet, begynner å komme til overflaten i et Finland der mange støtter Hitlers aggressive politikk av frykt for nabostaten Sovjet.

Finlands brutale indre
Også persongalleriet er konsentrert. Det er forsvarsadvokaten Thune og hans sekretær, den pertentlige og korrekte Fru Wiik. Thune er dypt ulykkelig etterat kona forlot ham til fordel for hans gode venn, psykiateren Lindeman. Sammen med blant annet en manisk-depressiv jødisk skuespiller, en brautende russisk forretningsmann og en nazivennlig lege, har de to i flere tiår hatt månedlige møter i «onsdagsklubben», der spiser, drikker og snakker. Mer enn handling, består boka av refleksjoner og dialoger — noen dyptpløyende, andre litt mer overfladiske.

Originaltittelen er «Hägring 38»; på norsk hildring. En vakker og betegnende tittel, som betyr at noe er i gjære. Vi vet det ender med katastrofe. Det vet ikke personene her.

Høflig ytre
Den veloppdragne liberale diplomaten Thune er utad høflig, men egentlig boblende av raseri — forøvrig i likhet med det Finland Westö har vist oss i alle sine bøker; brutaliteten som ligger og ulmer under et blankpolert ytre.

Hovedpersonen er høflig både mot nazistene og mannen som rappet kona

Thune er høflig mot mannen som rappet kona, og mot de to nazivennlige herrene i klubben, den ene mer eller mindre uttalt antisemitt. Selv ikke da de er på idrettsstevne, og jøden som vinner dømmes til fjerdeplass, protesterer Thune høylytt. Akkurat den historien er for øvrig hentet fra det virkelige liv.

Hemmeligheter
Liksom i «Lang» (2003) , bruker Westö også her elementer fra thrillersjangeren. Den tilknappede, alltid korrekte fru Wiik har hemmeligheter, så store og skamfulle at personligheten hennes er splittet. Da hun gjenkjenner en stemme fra Thunes kontor, våkner hennes andre jeg; den hevngjerrige Milja-frøken. Driven i boka er spørsmålet om hvem som eier stemmen, hva som egentlig har skjedd, og hva hennes hevn består i. 

Westö er blant mine favoritter av nordiske forfattere, og «Svik 1938» er på ingen måter en dårlig roman. Han er som alltid elegant og proff, både gjennom portrettene, miljø og tidsskildringen. Men denne boka blir i passasjer vel langdryg og gjentagende, og spesielt portrettet av fru Wiik en tanke konstruert.

Etter min mening ligger Westös styrke mer i det mangefasetterte og stort anlagte epos, enn i et originalt og dyptpløyende tankestoff.