ROMAN OM SORG: - Jeg følte etter hvert at det var uunngåelig, dersom jeg skulle skrive om det som skjer i samtida, sier Brit Bildøen om å ha skrevet den første romanen som omhandler 22. juli-terroren. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
ROMAN OM SORG: - Jeg følte etter hvert at det var uunngåelig, dersom jeg skulle skrive om det som skjer i samtida, sier Brit Bildøen om å ha skrevet den første romanen som omhandler 22. juli-terroren. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Hovedpersonene i Brit Bildøens nye roman mistet datteren på Utøya

Nå kommer de første 22. juli-romanene.

(Dagbladet:) - Jeg prøvde å dikte opp en ulykke, men de ble mer og mer klart at det måtte være noe som alt har skjedd. En konkret, stor ulykke, som påvirket manges liv, sier Brit Bildøen til Dagbladet.

Hennes nye roman, «Sju dagar i august», handler om ekteparet Sofie og Otto, som over få dager blir utsatt for en rekke små prøvelser. Hver for seg ikke så alvorlige, men en dramatisk hendelse i fortida gjør at de til sammen får mye større betydning.

Etter hvert forstår vi at Sofies tenåringsdatter ble skutt og drept på Utøya.

Første 22. juli-roman
- Hva tenker du om å ha skrevet den første romanen om 22. juli?

- Jeg tenkte overhodet ikke på det da jeg jobbet med boka. Men jeg følte etter hvert at det var uunngåelig, dersom jeg skulle skrive om det som skjer i samtida. Det var en voldsom, stor hendelse, kanskje det mest grusomme som har skjedd i min levetid. Jeg tror det vil komme mange flere bøker om dette framover, sier hun.

Om få uker kommer også en annen roman som tematiserer terroraksjonen, Eivind Hofstad Evjemos «Velkommen til oss». Den handler om et par som har mistet sønnen i en ulykke, og som opplever at sorgen vekkes til live igjen etter hendelsene på Utøya. De to forfatterne skal møtes på flere litterære arrangementer framover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det kom raskt mange sakprosabøker om 22. juli. Er det først nå vi er klare for de skjønnlitterære bøkene?

- De viktigste fortellingene er jo øyevitneskildringer. Så kom rapporter og analyser. Nå er kanskje tida kommet til å tenke litt friere rundt det. Jeg tenker at skjønnlitteraturen kan bruke både fakta og følelser til å nærme seg dette stoffet, sier Bildøen.

Nasjonalt traume
Boka hennes er først og fremst en roman om sårbarhet og sorgprosesser, mener hun. For å få større avstand til hendelsen, har hun lagt handlingen fem år fram i tid.

- Sofie og Otto har kjempet seg gjennom sorgen ved hjelp av kjærligheten dem imellom. Men etter åtte år begynner folk å bli litt utålmodige med dem. Særlig med Sofie, som sørger så tydelig, for eksempel går hun bare kledd i svart.

- Det kan være tungt å forholde seg til andres oppfatninger av hva som er den rette måten å sørge på?

- Ja, det er et tema i romanen. Sofie har valgt sin egen vei. Hun nekter å være med i sorggrupper. Hun har kjempet på egenhånd og med en veldig styrke, men det gjør henne også sårbar for ytre hendelser.

Velstandens melankoli
- Hvordan reagerte du selv på 22. juli?

- Som alle andre, med sjokk. vantro og sorg. Jeg tror det som sjokkerte meg mest, var at noen kunne gå etter barna. Og jeg ble ikke mindre sjokkert over å forstå at vi ikke klarte å beskytte dem. Jeg tror akkurat dét er et traume som vi vil komme til å slite lenge med. Her var det en hel nasjon som ikke klarte å beskytte sine barn. Jeg forsøker å si noe om den sorgen som vi alle føler, sier Bildøen.

- Også hadde jeg lyst til å beskrive et Oslo i stagnasjon og forfall. Det er en følelse jeg kjenner mye på selv — en melankoli og lammelse. På den ene siden går vi videre, men på den andre siden skjer det ingenting. Nobelprisvinneren Saul Bellow brukte uttrykket «velstandens melankoli». Det tror jeg vi er kraftig rammet av her i landet. Velstanden gjør oss også veldig sårbare, sier hun.