FESTSAL: Rådhussalen regnes av mange som Norges viktigste representasjonsrom. Det er her Nobels Fredspris deles ut. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FESTSAL: Rådhussalen regnes av mange som Norges viktigste representasjonsrom. Det er her Nobels Fredspris deles ut. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Hovedstadens storstue

Oslo Rådhus er et monument over Norges hovedstad.

NORSK ARKITEKTUR: Oslo Rådhus er ikke bare en feiring av byen og kommunen. Det er også en bekreftelse av Oslo som Norges hovedstad.

- Et ikonbygg for Oslo og Norge, mener jurymedlem og arkitekt Einar Hagem fra Lund Hagem Arkitekter AS.

- En storstue i eksteriør, interiør og utsmykning, mener jurymedlem og arkitekturskribent Jan Carlsen.

ALLEREDE I 1918 vant Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson en konkurranse om å tegne Oslo Rådhus, men tre tiår gikk før det var ferdig.

Bydelen Pipervika måtte saneres for å gi plass. Krigen førte til utsettelser. Underveis ble planene utviklet, og det endelige bygget ble nokså annerledes enn de første tegningene.

DOGEPALASSET: Arnstein Arneberg hadde hovedansvaret for sørfasaden mot sjøen. I tidlige tegninger var denne fasaden inspirert av Dogepalasset i Venezia. Siden endret ideene seg. Foto: Thomas Rasmus Skaug
DOGEPALASSET: Arnstein Arneberg hadde hovedansvaret for sørfasaden mot sjøen. I tidlige tegninger var denne fasaden inspirert av Dogepalasset i Venezia. Siden endret ideene seg. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Førsteutkastet hadde vært sterkt inspirert av Stockholms Stadshus, men etter hvert hadde arkitektene både vurdert og gått vekk fra andre inspirasjonskilder, som Københavns Rådhus og Dogepalasset i Venezia.

Ett tårn var blitt til to. Det ferdige Oslo Rådhus tok opp i seg elementer fra 1920-tallets nyklassisisme, modernisme, art deco og funksjonalisme.

- Den uvanlig lange tiden fra konsept til ferdig byggverk preget formgivningen. Men jeg regner Oslo Rådhus som et av hovedstadens fineste og mest originale arkitektureksempler, kanskje nettopp på grunn av dets hybride tilblivelse, sier Jan Carlsen.

RÅDHUSET har to fasader. I borggården ut mot Fridtjof Nansens plass går linjene vertikalt, mens de på sjøsiden mot Rådhusplassen strekker seg horisontalt.

Arneberg & Poulsson deltok også i planleggingen og til dels tegningen av nabobyggene.

- Rådhuset framstår som et - i norsk sammenheng - helt uvanlig gjennomført bygg. Fra bysituasjon og hovedform til innvendig romlighet og detaljering er huset komponert og utført i en standard som man må til italienske renessansepalasser for å sammenlikne seg med, sier Einar Hagem.

Oslo Rådhus ble godt mottatt da det endelig var klart for åpning i 1950. Også utenfor landets grenser fikk det oppmerksomhet.

Britiske The Times kalte det «massivt imponerende», Scotsman mente bygget viste «kunstnerisk helhet som et uttrykk for første halvdel av det tjuende århundre», mens sveitsiske Der Bund erklærte at bygget viste en skapertrang som tjente Oslo til ære og som «uttrykker norsk kultur».

RÅDHUSBYGGINGEN var også nasjonsbygging.

Jurymedlem Finn Sandmæl fra Arkitektbygg Finn Sandmæl kaller det «politisk arkitektur».

RUNDE FORMER: Bystyresalen preges av runde former, som Fridtjof Nansens plass utenfor. Foto: Thomas Rasmus Skaug
RUNDE FORMER: Bystyresalen preges av runde former, som Fridtjof Nansens plass utenfor. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Vi vil gjerne ha rådhuset norsk, men ikke ved å gjenta gamle tiders formspråk. Vi håper det blir norsk også i den betydning at det mer vil høre framtiden enn fortiden til, sa Magnus Poulsson.

Resultatet ble fylt med nasjonal symbolikk.

Tydeligst er dette i Rådhushallen, også kalt Festsalen. Den er ett av Norges største og viktigste representasjonsrom, med en gulvflate på rundt 1500 kvadratmeter.

På veggene utspilles norsk historie: Henrik Sørensen viser folket i arbeid og fest, Alf Rolfsen tar for seg norsk motstandskamp under krigen. Reidar Aulie utforsker arbeiderbevegelsens historie og Karl Høgberg hyller skipsfarten.

Det er i dette rommet Nobels Fredspris deles ut, og i rommene ved gjøres byens politiske vedtak.

DEN AVRUNDEDE BYSTYRESALEN mot nord speiler Fridtjof Nansens Plass utenfor og er dekorert til St. Hallvards pris.

I nabogalleriet har Aage Storstein malt menneskerettighetene. Hardråde-rommet, med tepper av Ulrikke Greve, hyller vikingtidens historie. Munchrommet prydes av et stort Munch-maleri på den ene kortveggen, mens takmaleriene med stiliserte folkekunstmotiver er utført av Arnstein Arneberg selv.

Inne og ute smelter kunstnerisk utsmykning sammen med arkitekturen.

- Hvor viktig er den integrerte kunsten for oppfatningen av bygget?

- Utsmykningen av rådhuset er som du riktig sier integrert; byggverket er utenkelig uten denne, sier Jan Carlsen.

- Utsmykningen skaper spenning, en kontrast mellom det modernistiske bygget og den tradisjonelle kunsten. Dette understreker preget av politisk arkitektur, sier Finn Sandmæl.

- Arkitektoniske detaljer, kunst og rom går sammen i en enhet, og man kan ikke skille mellom arkitekturen og utsmykningen. Det fremstår som en helhet, sier Einar Hagem.