How Long Has This Been Going On

Van Morrison er for lengst befestet som en av rockens giganter. Som vokalist har han imidlertid alltid hatt mye av jazzmusikeres måte å formidle musikken på: tar seg svære friheter i frasering og rytmikk og improviserer friskt.

I dette klubbopptaket fra Ronnie Scotts jazzklubb i London i vår har han tatt konsekvensen av jazz-basillen: Kuttet ut gitarene og synger med rytmeseksjon og blåserrekke, der eldre og yngre engelske jazzstørrelser deltar. Dessuten har han på ny hentet inn saksofonist/arrangør Pee Wee Ellis fra Maceo Parkers «Roots Revisited»-band, formodentlig for å sikre rhythm and blues-temperaturen.

Resultatet er en swingende og humørfylt omgang med evergreens, r&b-klassikere, musikal-låter og Vans egen «Moondance». Van the Man koser seg åpenbart i vokalduetter med Georgie Fame, som på sin side boltrer seg i Hammond-groover, og han puster faktisk liv i forslitte låter som «Who Can I Turn To» og «That's Life».

Så det kan trygt sies om Van Morrison som det ble sagt om Miles Davis: De forandrer musikken rundt seg, men har sin egen, umiskjennelige stil uansett omgivelser. Og Van Morrison er en strålende sanger, uansett hva han gir seg i kast med.