Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

How Long Has This Been Going On

Van Morrison er for lengst befestet som en av rockens giganter. Som vokalist har han imidlertid alltid hatt mye av jazzmusikeres måte å formidle musikken på: tar seg svære friheter i frasering og rytmikk og improviserer friskt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dette klubbopptaket fra Ronnie Scotts jazzklubb i London i vår har han tatt konsekvensen av jazz-basillen: Kuttet ut gitarene og synger med rytmeseksjon og blåserrekke, der eldre og yngre engelske jazzstørrelser deltar. Dessuten har han på ny hentet inn saksofonist/arrangør Pee Wee Ellis fra Maceo Parkers «Roots Revisited»-band, formodentlig for å sikre rhythm and blues-temperaturen.

Resultatet er en swingende og humørfylt omgang med evergreens, r&b-klassikere, musikal-låter og Vans egen «Moondance». Van the Man koser seg åpenbart i vokalduetter med Georgie Fame, som på sin side boltrer seg i Hammond-groover, og han puster faktisk liv i forslitte låter som «Who Can I Turn To» og «That's Life».

Så det kan trygt sies om Van Morrison som det ble sagt om Miles Davis: De forandrer musikken rundt seg, men har sin egen, umiskjennelige stil uansett omgivelser. Og Van Morrison er en strålende sanger, uansett hva han gir seg i kast med.

Hele Norges coronakart