VINNEREN:  Et teak fra Canada stakk av med seieren i 120 Hours, verdens største arkitektkonkurranse for studenter.
VINNEREN: Et teak fra Canada stakk av med seieren i 120 Hours, verdens største arkitektkonkurranse for studenter.Vis mer

Høy bevissthet

På årets Øya-festival kan du nyte musikken fra 288 høytsvevende hengekøyer.

Kommentar

I 2010 startet tre studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo det de trodde skulle være en lokal konkurranse ved AHO. Hans Martin Halleraker, Peter Brand og Magnus Asker Pettersen savnet engasjement blant studentene og ville lage en konkurranse som tvinger deltakerne til å reflektere over sin rolle som arkitekter og samfunnsborgere. Oppgavene skulle ta for seg aktuelle diskusjoner både blant arkitekter og i en større offentlighet.

Et ubeskjedent mål for en studentkonkurranse, må man kunne si, men fire år seinere er 120 Hours blitt verdens største i sin sjanger, med deltakere fra hele verden. Da oppgaven ble offentliggjort på nettstedet ArchDaily 17. februar, hadde 1600 lag meldt seg på, en dobling fra fjorårets 780. Da fristen gikk ut 120 timer seinere, hadde 610 lag fra 83 land levert forslag, mot 260 i fjor.

Den overordnede tematikken for årets oppgave ble presentert et par uker tidligere. Studentene ble utfordret til å komme med nye tanker om hva man forbinder med bærekraft innen arkitektur og samtidig skape en opplevelse for publikum. Man la også på en overraskende teaser: Målet er at vinnerprosjektet skulle bygges i Oslo i løpet av sommeren.
I fjor var oppgaven å utforme en ny cruiseterminal i Geiranger og året før var det en bakgård i Trondheim som skulle transformeres. Årets «kunde» skulle vise seg å være en festival på flyttefot. Øya-festivalens nye tilholdssted er Tøyenparken og studentene ble bedt om å lage et konsept som utvider vårt begrep om bærekraftig arkitektur. Bærekraft vil altfor ofte si at «grønne» materialer og teknologi fungerer som erstatning for arkitektonisk uttrykk og utfordringen er å tenke stort. Som det står i briefen, er det «alltid den mest briljante ideen som vinner».

Det «høytsvevende» vinnerforslaget er laget av Antariksh Tandon og Jennifer Tu Anh Phan fra University of Waterloo i Canada. Deres visjon har vært å skape et fristed fra de intense sanseinntrykkene som utgjør en musikkfestival (selv om man ikke slipper unna desibeltrykket). De har derfor laget et stillas av 288 hengekøyer som skal stå sentralt på området. Alt det praktiske rundt sikkerhet og klatrestiger er utsatt til seinere, det er konseptet som har snappet seieren foran de 609 andre forslagene.

På sølvplass finner vi også et høytsvevende prosjekt, et «flytende» gulv dekket med solcellepanel, med stiger ned til bakken, et møtested for økt bevissthet. Forslaget har også et poetisk/teknologisk element, der lyden fra musikken omformes til energi som danner en stjernehimmel under det svevende gulvet. Bronsevinneren foreslår å farge gresset og trærne på hele festivalområdet rødt, inspirert av giftige cyanid-innsjøer i Romania, en idé som kanskje kan realiseres i en del av parken?

Juryen har bestått av internasjonale størrelser som Ellen van Loon, partner sammen med Rem Koolhaas i OMA, og den kjente urbanisten Alfredo Brillembourg. De tre vinnerne og ti forslag belønnet med «hederlige omtaler» er stilt ut på DogA fram til 30. mars. Blant de tretten var ingen norske.