Høy humrefaktor

Levi Henriksen på hjemme-bane, der han alltid kommer til kort.

BOK: Det er tøft å bli far. Men det må ha vært ekstra krevende for Levi Henriksen. Han har tross alt et machorykte å ta vare på.

Mannen har kjørt bil gjennom en bøffelflokk og gått barbeint over glødende kull, som det står i hans nyeste bok, en samling tekster hentet fra en spalte i lokalavisa Glåmdalen.

Forvandlingen

Men for elleve år siden fikk han en sønn, siden en datter. Det er da Pappa Henriksen begynner å lese «Foreldre & Barn» og snakke rart, spesielt i nærheten av et stellebord: «Nummi, nummi, nummi da. Bollibolli, go, go, gooo?»

De av oss som selv har noen kloninger på samvittigheten, vil vite at Levi Henriksen bedriver troverdig skittenrealisme. Henriksen gjør det alle foreldre gjør – synker ned på barnas nivå for raskt å oppdage at man i realiteten halser etter. Han forsøker for eksempel å gjøre sin sønn til den tøffingen han selv aldri ble, men skjønner gradvis at junior er mer opptatt av ballettdansing enn fotball.

Fryktsom oppvekst

Det er lett å bli sjarmert av «De siste meterne hjem». Levi Henriksen er tidligere blitt beskyldt for å skrive harrylitteratur, men i denne boka blir lukten av svidd gummi gjennomført kontrastert av avvæpnende, selvutleverende ironi. Levi Henriksen stiller seg halvnaken foran sine lesere. Han forteller om sin egen fryktsomme oppvekst som sønn av en søndagsskolelærer.

Levi Henriksen var 16 år første gang han badet uten redningsvest og er fortsatt livredd for å gå i skogen etter at det har blitt mørkt. Boka har også høy humrefaktor. Når sønnen ikke gråter når han skal forlate ham i barnehagen, slik de andre barna gjør, vurderer han å klype gutten i armen for å tvinge fram tårer. Desperate Levi Henriksen vil ikke bare bli anerkjent som en god far av sine barn, men også av andre foreldre.

Smånevrotisk

Markedet er etter hvert godt forsynt med mamma- og pappabøker med formaninger om hvordan skape kjernesunne, harmoniske barn tilpasset kjernesunne, harmoniske familier. «De siste meterne hjem» er et nødvendig korrektiv, et kjært tilskudd ikke minst for Mannen som føler seg fremmedgjort overfor tidsriktig, myk pedagogikk. Av Levi Henriksen kan nybakte fedre lære at det er helt greit å tviholde på en tradisjonell maskulin identitet, men vær forberedt på en smell eller åtte.

Som Henriksen skriver i en av de siste tekstene:

«En gang var jeg en mann som drømte om å løpe foran oksene i Pamplona.

Nå føler jeg små stilettstikk av uro over det faktum at mine dager som småbarnspappa snart er talte.»

Levi Henriksen kler å være smånevrotisk, barnslig og hjelpeløs, ja kort sagt – en moderne farsfigur.