Høy og mørk - lys og frekk

Åttitallet hadde Gro og Kåre. Jens og Siv kan bli dette tiårets store duellanter i politikken. I dag møtes de på TV2 til den første i en serie TV-dueller i denne valgkampen.

– Dette er en drømmeduell for både Jens og Siv. Å være hovedmotstander for Ap, har Frp jobbet for i alle år, sier kommunikasjonsrådgiver og tidligere Frp’er Jan Erik Fåne til Dagbladet.

Ap har for lengst slått fast at Frp er hovedfienden, valgstrategi og argumenter er slipt etter det.

– Med etableringen av den rødgrønne regjeringen har vi sett en tydelig polarisering av norsk politikk. Jens fronter regjeringen, mens Siv er leder for det største opposisjonspartiet. Begge er tjent med å dyrke denne polariseringen, da den skygger for de andre partiene. Spesielt for Høyre er dette særdeles utfordrende, da det er med å gjøre Høyre tilnærmet usynlig i valgkampen, sier tidliger stortingsrepresentant for Ap, kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten i PR-byrået Burson-Marsteller.

Best som engasjert

Fåne om Jens: – Jens er stort sett en blid, likandes og lystig fyr. Faren er at han kan tippe over og bli for overflatisk Han har gått livets skole for å bli statsminister, og kan ha broilertendenser. Jens er best når han er engasjert. Når han ikke er det har han vanskelig for å skjule det.

Han kan være litt overbærende og bedrevitende. Han bruker smil, humør og sjarmen helt bevisst. Han har et enkelt språk og snakker til folk, ikke over folk.

Engesland om Jens:

– Jens er selvsikker og trygg, har sjarm og humør. Han er kunnskapsrik, har tyngde og troverdighet. Han har politikk i blodet. Han vet hvordan han skyter i en debatt. Men når han skal snakke om konfliktfylte saker vrir han seg unna og blir ullen og diffus.

Grytten om Jens: – Hans utfordring i møte med en dreven debattant som Jensen, er at den fort får frem ungdomspolitikeren i ham. I iveren etter å vinne det retoriske ordskiftet kan han fort miste noe av pondusen han er avhengig av som statsminister. Han må legge litt bånd på seg, men holder han for mye tilbake kan han tape debatten.

Kan bli sur

Fåne om Siv: – Siv er flink retorisk og har tydelig budskap som hun spissformulerer i god Frp-stil. Hun er mer komfortabel i debatten, tidligere hadde hun litt tendenser til å bli sinna dame. Det Siv må passe på, er humøret, hun kan virke forurettet og furten. Hun kan bli litt bedrevitende, litt belærende. Når hun sier «nei, men Martin, da» til Martin Kolberg er det en teknikk som både overrasker, avvæpner og latterliggjør.

Engesland om Siv: – Hun er kunnskapsrik, faglig sterk, tydelig og konkret. Hun er også en frekk fornyer, men hun kan bli vel frekk. Når hun kaller Aps argumenthefte mot Frp for skittpakke, er det overspill. Hun bør passe seg for å ikke bruke for store ord.

Grytten om Siv: –  Siv er engasjert og emosjonell, hennes utfordring er at hun kan virke litt sint, det kan frata henne noe av troverdigheten. Hun er imidlertid trygg på budskapene sine. De sitter som spikret og blir levert med høy presisjon.

Gro og Kåre II?

– Hvordan står de til hverandre:

Fåne: –  De kan få opp temperaturen og lage spennende og underholdende debatter. Gro var veldig seriøs, Kåre kom med spisse spark. Det store spørsmålet var alltid: Klarer Kåre å tirre opp Gro eller ikke? Siv har overtatt etter Willoch som den tydeligste høyrepolitikeren. Derfor kan Jens og Siv kan bli et nytt klassisk par som det snakkes om om tyve år.

Engesland: – Siv og Jens-duellene kan bli spennende. Men hvis de møtes for ofte, kan duellene miste nerve. Det er jo verbale slåsskamper, og de må ha noe å slåss om for å skape god debatt. Gro-Kåre-duellene så vi fram til fordi vi ikke fikk dem så ofte.

Grytten: – Det er i alle fall ingen reprise av 80 tallets Gro og Kåre debatter vi kommer til å se denne valgkampen.

I debattene mellom Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch var det synlig at de mislikte hverandre. Spesielt Gro hadde problemer med å skjule sin forbannelse på Willoch.

Jens Stoltenberg og Siv Jensen er begge preget av den profesjonaliseringen vi har sett de siste åra innenfor kommunikasjon og valgkamp. Det er proffboksing, hvor angrepene er nøye planlagt. Det gjør at vi mister den emosjonelle dimensjonen som preget forholdet mellom Gro og Kåre.