Nord-Korea

Høy og mørk - og puslete

Da den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un sendte ut to raketter sist torsdag, var han høy og mørk, og truende.

HVOR BLIVER DONALD TRUMP?: Kim Jong-un skuer både etter raketten han sendte ut torsdag, og etter USAs president. Foto: AFP / NTB Scanpix
HVOR BLIVER DONALD TRUMP?: Kim Jong-un skuer både etter raketten han sendte ut torsdag, og etter USAs president. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Rakettene var ledsaget av en forklaring fra Pyongyang om at de var en «alvorlig advarsel» til de «sørkoreanske krigshisserne». Dette betyr to ting. For det første så er rakettene en klar melding til Sør-Korea, om hva nord mener om den planlagte militærøvelsen i august, med sørkoreanske og amerikanske styrker. De årlige militærøvelsene ble avlyst i fjor etter den oppsiktsvekkende tilnærmingen mellom Kim og president Donald Trump i Singapore. I år skal det igjen være felles militærøvelser, selv om de skal være kraftig nedskalert i forhold til tidligere år.

For det andre så er rakettene en bønn om at forhandlingene med USA om det nordkoreanske atomvåpenprogrammet og opphevelse av de økonomiske sanksjonene mot Nord-Korea, skal starte igjen. Det nordkoreanske diplomatiske vokabularet er tradisjonelt ikke veldig rikt, det begrenser seg ofte til konkrete og verbale trusler. Denne gangen var det altså to kortdistanseraketter sendt ut fra marinebasen Wonsan, som landet i Japan-havet, som var Kims diplomatiske ytring. Det er altså snakk om en middels og begrenset provokasjon, og ikke noe som provoserte Donald Trump, ser det ut til. For rakettene var ikke engang verdt en tweet, selv om amerikansk UD advarte mot flere provokasjoner.

Men samtidig som Kim gjør seg høy og mørk med sine raketter som en advarsel til de «sørkoreanske krigshisserne» som «ikke bør gjøre den feilen å ignorere advarselen», så er han også i høyeste grad sårbar. Tall fra Sør-Koreas nasjonalbank viste nylig at etter deres beregninger så krympet den nordkoreanske økonomien i fjor med 4, 1 prosent. Det er den alvorligste tilbakegangen fra ett år til et annet siden den store hungersnøden herjet landet på midten av 1990-tallet, og opptil to millioner mennesker døde av sult og sykdommer knyttet til sult. Årsaken til den dårlige økonomien er en kombinasjon av de økonomiske sanksjonene på grunn av atomvåpenprogrammet, og dårlige avlinger på grunn av tørke og flom.

Ifølge den sørkoreanske sentralbanken så var det andre året på rad at økonomien i nord krympet. Det betyr ikke at vi nødvendigvis står overfor en ny sult-katastrofe, den nordkoreanske økonomien er vesentlig større enn i krise-åra på 1990-tallet, og matproduksjonen i fjor - selv om den var svak - var nesten dobbelt så stor som den var i et av de verste krise-åra, i 1997. Men det betyr at Kim ikke kan krydre sin legitimitet med å kunne tilby folket - og trolig heller ikke elitene - velstandsøkning, slik han gjerne vil. For også tyranner er sårbare for sosial uro.

Rakettene er derfor også en slags bønn om hjelp, og et uttrykk for at ingen ting skjer i forhold til USA, heller ikke etter at Kim og Trump møtte hverandre ved den demilitariserte sonen mellom nord og sør i slutten av juni. For å bli tatt bilder av, kunne det virke som. For til tross for tre personlige møter - og Trumps forsikring om at han «er forelsket» i Kim - så er det ingen egentlig bevegelse i forhandlingene om det nord-koreanske atomvåpenprogrammet fra før de to møttes første gang, i juni i fjor.

Imens balanserer både Trump og Kim på ei stram line. Trump, fordi han trenger en utenrikspolitisk triumf foran presidentvalget i november 2020. Og siden et bedre forhold til Russland, et gjennombrudd for fredsplanen i Midtøsten, en «seier» i handelskrigen med Kina, og bare det å unngå en katastrofe i forholdet til Iran, virker ganske urealistisk, så er Nord-Korea kanskje den triumfen Trump ser for seg som mest realistisk. Selv om også det virker ganske urealistisk.

Den stramme lina Kim balanserer på, handler om at han på mirakuløst vis har fått ei åpen dør til USAs president. Det er ei dør som trolig blir lukket av enhver annen president, så det gjelder å bruke tida med Trump godt. Å sende ut noen småraketter er en bønn om oppmerksomhet. I det begrensete nordkoreanske diplomatiske vokabularet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.