Høy temperatur til siste slutt

Norsk film imponerer denne høsten, og Erik Poppes bidrag forsterker inntrykket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: HAUGESUND (Dagbladet): Årets Haugesund-festival avsluttes med et dundrende klimaks - den norske filmen «Hawaii, Oslo» av Erik Poppe.

Et dampende hett Oslo-døgn er her portrettert med en temperatur og en energi som ikke ligger mye tilbake for de 30 plussgradene værmeldingen varsler i filmen.

Temaet i Poppes film og Harald Rosenløw Eegs manus dreier seg om noe så svulstigbanalt som å gripe dagen, men historien er alt annet enn klisjéfylt. De fjærlette tilfeldighetene som av og til skiller liv og død framstilles her med både rå realisme og drømmeaktig uvirkelighet.

Varslet ulykke

Filmens manus sprer seg som en vifte idet det presenterer enkeltskjebner hvis eneste fellestrekk tilsynelatende er tid og sted: et sommerdøgn på Grünerløkka. Innledningsvis viser alle personene seg i samme drøm, og trådene samles elegant mot filmens slutt uten at det blir forutsigbart.

Det starter med en dødsulykke og beveger seg tilsynelatende bakover i tid, i en fortellerstil som tidvis kan minne om Alejandro Gonzalez Iñarritus «21 gram» og «Elskede kjøtere». Men her er det ikke snakk om en ekte ulykke, snarere et varslet dødsfall ettersom mannen som drømmer, Vidar (Trond Espen Seim), har vært sanndrømt før.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer