Høybråtens homokupp

Som enhver god nordmann hevder Knut Arild at han «er seg selv», og folket tilgir både fine dufter og fjonge slips så lenge du snakker dialekt.

DETTE ER IKKE KLARERT

med redaktøren, men jeg tar sjansen likevel: På vegne av Dagbladet vil jeg herved be KrF-leder Dagfinn Høybråten om unnskyldning. Vi har tatt feil. Du er ingen mørkemann. Du er en lysende politisk begavelse, en mediestrategisk banebryter, en sann superminister for vår tid. Din løsning på «homoproblemet» er like enkel som genial. Du har tatt tyren ved homoene (så å si) og trukket en ny statsråd ut av skapet. Homofili er ikke lenger et teologisk, men et estetisk spørsmål. Ta vel imot ... Knut Arild Hareide!

Slik kan man gi homofilien et gladkristent filmstjerneansikt og samtidig bringe norsk politikk inn i sin postmoderne fase. Jeg skjønte ikke tegningen før Høybråten omskapte et ordinært KrFU-landsmøte i Stjørdal til amerikansk valgkampshow på TV. Etter å ha gjemt den nye miljøvernministeren på bakrommet under sin egen tale, kalte han ut gullgutten og løftet hånda hans til øredøvende jubel og trampeklapp, slik rektor ville ha presentert årets Idol-vinner på overraskelsesbesøk hos sin gamle skole. Noe politisk budskap fikk vi ikke med oss. The Man Is the Message - en velpleid og fotogen ung mann med et absolutt fabuløst smil. Se på denne gutten! (Ja, han får Arve Juritzen til å likne Steffen Tangstad.) Hør på denne gutten! (Ja, han har stemmen til Valgerd og miljøperspektivet til Blomster-Finn.) Dette er selve kronprinsen i partiet vårt! Og så beskylder dere KrF for homofobi?

ALT VAR ANNERLEDES

på Bondeviks tid, da menn var menn, politikk var handling og resten var fotball. Knut Arilds navnebror, Åge, sier i siste nummer av homsebladet Blikk at en åpen homo på landslaget beklagelig nok ville ført til mediemas og tribunehets. Da er det tryggere, som Kjell-Magne gjør, å spille fotball med mannfolk av den gamle skole, som Gunnar Prestegård. Han ble en gang spurt om hvilket etterbarberingsvann han brukte, og svarte bryskt: «Menn bruker ikke parfyme.» Journalister som har møtt KrFs nye håp, forteller en annen historie: «Selv om han småløper mot oss, kommer parfymelukten frem før Knut Arild.»

Som enhver god nordmann hevder Knut Arild at han «er seg selv», og folket tilgir både fine dufter og fjonge slips så lenge du snakker dialekt. Likevel: Dersom Gud og Geelmuyden.Kiese sammen fikk oppdraget «Lag en KrF-minister som kan bedre partiets rykte i homosaken», ville de neppe klart - eller tort - å konstruere en så fullendt figur. Hareide nevner holdningsendring til homofili som sin nest viktigste hjertesak, etter omfordeling av rikdommen i verden. Han vil ha homofile som blodgivere, ønsker å forebygge homoselvmord, og har kritisert diskrimineringen til Misjonsforbundet. Så har han også jobbet for begge halvdeler av landets mest kjente homsepar, først Schibsted-sjef Jan Erik Knarbakk, deretter finansminister Per-Kristian Foss (som statssekretær). «Jeg byttet partner,» spøker bømlingen i festlig lag, når han har fått et par-tre colaer innabords.

Selv er han ugift og kjøpte nylig leilighet sammen med en av sine storebrødre. «Jeg bryter nok med den sterke familietradisjonen vi har i KrF,» innrømmer han, og foreslår en stortingsmelding om singlelivet. Det har vært kvinner i livet hans, men ting kan tyde på at heteroromantikk ikke er hans sterkeste side. En gang ga han ei tysk- norsk ordbok i bursdagsgave til kjæresten.

NÅR HOMORADAREN GLØDER

på nettstedet Gaysir, har det imidlertid med utseendet å gjøre. «Kjære Knut Arild,» skriver Miriam, representant for fanklubben Dekadente Dragdronninger for Hareide: «I motsetning til nesten alle andre KrFere er du pen. I tillegg er du ivrig på gestikuleringen og beveger stemmen over tolv- fjorten oktaver. Mange av våre dragdronningvenninner misunner deg din deilige nattklubbstemme. På toppen av alt bleker du håret og fargekoordinerer antrekkene dine. Med andre ord: Du både ser og høres ut som en homo.»

Ekstra «gay» var det at Hareide ble minister på selve åpningsdagen til den ukelange homofestivalen i Oslo, Skeive Dager. Stemningen under seremonien ble deretter, skal vi tro Dagens Næringsliv: «Hareide så faktisk litt nervøs ut da han ble møtt på sitt nye kontor av Brende og av en naken mannsfigur plassert midt på bordet. Men både Hareide og Brende smilte lurt. Og da Hareide fikk blomster fra Brende, så det nesten ut som om de holdt på å inngå partnerskap.» Vel plassert i statsrådsstolen kom han så begeistret med programerklæringen: «Miljø skal bli enda mer fancy!»

NEI, NEI, NEI.

Det ligger under denne spaltens verdighet å nøre opp under klamme hentydninger og spekulasjoner. Hareide har jo avkreftet homoryktene på en kledelig avslappet måte. Rent kommunikativt spiller det heller ingen rolle hvem han elsker, eller hva han lyster. Tida har gått fra bispemøtets famøse skille mellom seksuell legning og praksis. Det som teller nå, er seksuell persona (jf. Camille Paglias berømte bok av samme navn). KrF-ledelsen har i sin postmoderne visdom skjønt at overflaten er det eneste som stikker dypt, at alt velgerne har å forholde seg til, er framtoninger, signaler, gestikk og retorikk, en verden av megetsigende tegn uten referanse til virkeligheten. Tida er derfor kulturelt moden for Hareide, et seksualsemiotisk overflødighetshorn som verken kan vise seg eller åpne munnen uten å stå fram som «homo». I Aftenpostens portrettintervju leser vi at han allerede som barn ga en dame komplimenter for hennes nye kjøkkengardiner. Vennene kaller ham en «shopper», han eier minst 30 skjorter, liker sterke farger, særlig turkis, og på vei ut utbryter han til intervjueren: «Så utrolig fin veske du har!»

Ingen røyk uten ild? Vi snakker om et veritabelt røykteppe som får urbane hedninger til å glemme lukten av kristenmanns blod. «Ved å være den du er, bidrar du til å utvide repertoaret for hvordan man kan være som mann, minister og misjonskristen,» skriver dragdronningen Miriam, og mener Hareide «har stor betydning for homokampen nettopp som heterofil». Ja visst, når KrFs «coming man» agerer enmanns homsepatrulje i media, får partiet større ro omkring sitt stille arbeid mot abort, partnerskap og andre liberale trusler mot det kristne idealsamfunn. «Jeg samarbeider svært godt med Dagfinn. Bildet som skapt av ham, er feil,» sier Knut Arild. Hvor lenge går det før vi dessverre må si det samme om Knut Arild?

<B>HAR AVKREFTET HOMORYKTENE:</B> Men Knut Arild Hareide får Arve Juritzen til å likne Steffen Tangstad, skriver Kjetil Rolness.