Høyde- opphold

Pålitelig og tiltalende - som vanlig

CD: Sean O\'Hagan oppnår maksimalt utslag på respektometeret. Han er en retrostilist og klassisist av rang, en stolt og pålitelig representant for den orkestrerte, sofistikerte og eksotiske popmusikken. Samtidig er ikke O\'Hagan noen tyv eller pophistorisk parasitt, det har alltid vært en moderne glans over selv hans mest ærbødige og nostalgiske pastisjer - det er vel det som kalles retrofuturisme.O\'Hagans bumerke - utviklet og foredlet gjennom en 15 år lang High Llamas-karriere og gjennom tett samarbeid med Stereolab - er da også så framtredende at han i mange tilfeller er en mer presis referanse enn mer etablerte husguder som Brian Wilson og Burt Bacharach.

Geni

Hør bare på den nye Lionheart Brothers-albumet, eller på den moderne norske klassikeren «Long Day\'s Flight \'Till Tomorrow» med Kåre & The Cavemen (seinere Euroboys). Eller spør Sondre Lerche, som jobbet med O\'Hagan og High Llamas-kollega Marcus Holdaway på debutalbumet sitt.Men like mye som man må elske og respektere Sean O\'Hagan og High Llamas med full tyngde, så har en tilbakevendende følelse de siste sju-åtte årene vært at High Llamas-platene kanskje ikke har vært så gripende og gode som bandsjefens geni skulle tilsi. Det kan være mange grunner til det. Kanskje går den instrumentelle elegansen på bekostning av selve komponeringer - i farta kommer jeg ikke på noen High Llamas-plate som har inneholdt en låt som er like bra som «Checking In, Checking Out» fra 13 år gamle «Gideon Gaye» («Cookie Bay» fra «Snowbug» kommer nærmest).

Popband uten like

Kanskje er den konsekvente dyrkingen av eget sound litt slitasjeutsatt - «Can Cladders» høres strengt tatt bare ut som enda en High Llamas-plate . Kanskje er O\'Hagans arrangørevner litt som kokken som skal briljere på kjøkkenet og ender opp med å drukne råvarene i fancy gastronomiske krumspring.Så kan man selvsagt også snu alt dette på hodet, berømme High Llamas for sin trofasthet til eget sound, sin kvalitative pålitelighet og generelt tiltalende estetiske vesen, og elske dem for det de er: et popband uten like. Så får vi heller vente videre på et albummesterverk og en kanonsingle - en gang geni, alltid geni.