Oljepengebruk:

Høydeskrekken gir grunn til å trå forsiktig

Handlingsregelen er satt ned til tre prosent, men debatten om oljepengebruken er fortsatt høyst levende.

Kommentar

I skrivende stund mangler vi nesten 300 milliarder kroner for å få statsbudsjettet for 2019 til å gå opp. Men det er ikke så farlig som det høres ut som. De 300 milliardene skal ikke inn på budsjettet for neste år. De trengs bare på konto innen nyttår, skal oljefondet oppfylle forventningene våre.

For i statsbudsjettet forventer regjeringen at oljefondet i norske kroner vil være verdt om lag 8700 milliarder ved inngangen til 2019. Nå er verdien oppgitt til «bare» 8424 milliarder på NBIM.no.

Tidligere ville det hatt synlige konsekvenser for hvor stor oljepengebruken blir som andel av oljefondet. Men fondet er nå så stort, at 300 milliarder kroner blir som en avrundingsfeil å regne. Bruken av oljeinntekter i 2019 tilsvarer 2,7 prosent av oljefondet, både av den anslåtte verdien og dagens lavere verdi.

Størrelsen på oljefondet, og risikoen vi tar med det, har utløst en ny debatt om oljepengebruken. Mange års debatt om hva vi kan forvente at fondet vil kaste av seg endte i fjor med at regjeringen offisielt senket den forventede avkastningen, og dermed handlingsregelen, fra fire til tre prosent. Mange håpet sikkert at det skulle være over med det.

Men den nye grensa satte ikke noen stopper for debatten om hva som er fornuftig oljepengebruk. Bekymringen nå er for om dagens rammeverk er forberedt på en langt større bevegelse i fondet enn det avviket vi nå har mot 2019-budsjettet.

Etter mange gode år tilsier framskrivningene nemlig at oljefondet nærmer seg toppen. Samtidig har fondet, som har mer enn doblet seg i verdi siden 2013, nå blitt så stort at selv en moderat nedtur i aksjemarkedene kan utløse et verdifall i 1000-milliardersklassen. Og en stor nedtur, som den vi så under finanskrisa, kan få oljepengebruken til å sprette godt over grensa handlingsregelen setter, fordi fondsverdien faller.

Samtidig har økt aksjeandel og lavere innstrømming av inntekter fra olje- og gassvirksomheten økt risikoen i fondet. Til sammen gir det grunn til høydeskrekk, en frykt for hvordan vi vil håndtere en eventuell nedtur.

Om vi bør kjenne på en slik høydeskrekk var tema da utvalget som har fått navnet «Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål» inviterte til sitt årlige seminar tirsdag. Utvalget som består av flere av landets viktigste økonomer, gir råd til Finansdepartementet i faglige spørsmål og ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. Like før jul inviterer de til seminar om det de opplever er viktige temaer for norsk økonomi.

Under utvalgets seminar kom uenighetene rundt hvor bekymret vi bør være til syne. Noen, som Finansdepartementets Amund Holmsen og statssekretær Cecilie Brein-Karlsen, var ikke særlig urolig. Bruken har tross alt ligget under tre prosent lenge, og politikerne klarer å kutte om de må, påpekte de.

På den andre siden sto førsteamanuensis Espen Henriksen fra Handelshøyskolen BI, som framhevet hvordan en kombinasjon av kraftfull motkonjunkturpolitikk og et fall i fondets verdi ville kunne sende oljepengebruken langt over handlingsregelens tre prosent i mange år framover.

En av de viktigste uenighetene går på om aksjemarkedene svinger eller beveger seg. Det høres ut som semantikk, men dreier seg om noe langt viktigere: Hva vi kan forvente av fondet etter en stor nedtur. Får vi en rask retur til tidligere nivåer, eller må vi kanskje belage oss på at fondet sakte, men sikkert skal bevege seg oppover?

Neste års oljepengebruk ville for eksempel vært om lag 30 milliarder over handlingsregelens tre prosent om fondet skulle falle med 25 prosent i morgen. Det tilsvarer tre firedeler av statens utgifter til sykelønnsordningen.

En slik overskridelse er ikke et stort problem på kort sikt, men skal fondets verdi bevares over tid, begrenses vi som kjent til å over tid bare bruke avkastningen. Om fondet ikke vokser raskt etter nedturen, vil vi etter hvert måtte kutte i oljepengebruken for ikke å spise betydelig av fondet.

Men uansett hva man mener om hvorvidt aksjemarkedet svinger eller beveger seg, vil det være fornuftig å være føre var. Om hvordan, går debatten heftig, og listen av mulige forholdsregler er mange.

Det kanskje beste forslaget, og enkleste, kom i oppsummeringen til utvalgsleder Steinar Holden tirsdag. Den økte risikoen gjør at vi i vanlige tider må legge på en sikkerhetsbuffer, for eksempel ved å legge oljepengebruken på 0,5 prosentpoeng under avkastningen vi forventer. Da vil vi ikke sprette for langt over tre prosent, og «overskridelsen» vil kunne hente legitimitet i pengene som er lagt opp tidligere.

Forslaget innebærer rett og slett å trå ekstra forsiktig i møte med høydeskrekken. Vanskeligere trenger det ikke være.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.