||| DAVID NUTT var formann for ACMD, Storbritannias vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål. Da myndighetene klassifiserte hasj som mer skadelig og alvorlig enn før, påpekte han at dette var uten faglig grunnlag.

Sammen med en artikkel der han sammenlignet risikoen for akutt skade ved hesteridning (1 per 350) med tilsvarende for ecstasybruk (1 per 10 000), var det nok til at innenriksministeren ga ham sparken sent i 2009.

- En rådgiver for myndighetene, sa ministeren, - kan ikke samtidig motarbeide myndighetenes politikk.

GITT DE FUNN forskere har gjort, kan dette snus på hodet: Kan en vitenskapelig rådgiver her la være å motarbeide politikken som føres? Her er noen studier som illustrerer poenget.

1. AVKRIMINALISERING har liten effekt på bruk.

Forskerne MacCoun og Reuter studerte konsekvensene av ulike typer avkriminalisering, fra lisensiert salg i coffeeshops til å gi bøter snarere enn fengsling og strafferegistrering. Artiklene (en av dem i prestisjetunge Science) fant at avkriminalisering — enten det var Nederland, Australia eller stater i USA — hadde liten innvirkning på omfanget av cannabisbruk.

Senere forskning peker i samme retning, som vist av en større kunnskapsoppsummering fra Beckley Foundation i 2008: Frykten for en brukseksplosjon er ubegrunnet.

2. ØKT HASJBRUK vil gi få nye narkomane.

Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon forsvarte hardere innsats mot hasjkjøpere ved å si: «Spør de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de begynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer!» Bent Høie (H), leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, brukte samme argument for å avfeie tidligere høyesterettsdommer Ketil Lunds tanker om avkriminalisering. Dette er «trappetrinnshypotesen»: Hasj leder til tyngre stoffer. 

Ett problem med dette er at vi vet det er en overopphopning av ungdom på skråplanet blant dagens hasjbrukere. Sosiale vansker, personlighetstrekk, miljø og gener påvirker bruk av både hasj og andre stoffer, og blåser opp den tilsynelatende effekten. Når forskere kontrollerer for slike forskjeller faller effekten dramatisk — og blir raskt mer enn halvert.

En gruppe ledende forskere konkluderte i Beckley-rapporten  med at spørsmålet fremdeles må sies å være uavklart, men at indisiene tyder på en reell, men liten effekt.

Et annet problem er at trappetrinnseffekten ikke er uavhengig av forbudet: En avkriminalisering kan skille hasjmarkedet fra hardere stoffer, skjerpe normskillet mellom hasj og hardere stoffer (det virker for eksempel som om effekten er svakere i Oslo, der hasj også er mer normalisert), og gjøre det lettere å rette arbeid mot unge (effekten ser ut til å falle kraftig med alder).

Betydningen av trappetrinnseffekten avhenger av styrken på den, og den ser ut til å være svak. Selv om en avkriminalisering mot erfaring skulle øke antallet hasjrøykere med ti prosent, tyder norske data på at økningen i antallet som bruker hardere stoffer ville ligge et sted mellom ubetydelig og noen titalls personer per årskull.

3. EFFEKTEN PÅ schizofreni er liten.

Risikoøkningen for schizofreni blant hasjrøykere har tidligere vakt oppsikt, men igjen avhenger betydningen av styrken på effekten: Resultater fra fagbladet Addiction i fjor tyder på at vi må unngå nærmere 3000 mannlige (eller 5 500 kvinnelige) tunge cannabis-brukere i aldersgruppen 20-24 (alderen der effekten er størst) for å forvente ett unngått tilfelle av schizofreni.

Årlig er det rundt 450-650 nye tilfeller av schizofreni i Norge. Selv om antallet hasjbrukere mot all erfaring skulle dobles av en avkriminalisering, ville dette tallet øke med en til to prosent, røft regnet.

4. DEN TOTALE risikoen ved bruk av lette, illegale rusmidler er lav. Når vi vurderer et stoff er det viktig å sette helheten av skadeeffekter i en forståelig sammenheng: I verdens kanskje mest prestisjetunge medisinertidsskrift fikk over nevnte Nutt fagpersoner til å vurdere en rekke legale og illegale stoffer etter klare, omfattende kriterier.

Tunge stoffer som heroin og kokain var klart farligst — men lettere stoffer som hasj, khat og LSD var klart mindre skadelig for samfunn og individ enn både alkohol og tobakk. SIRUS-forsker Hilde Pape har uttalt lignende: «Etter alt å dømme er cannabis mindre farlig enn alkohol. Det finnes to solide internasjonale publikasjoner som peker entydig i den retning. Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer kommer alkohol ut som klart farligere enn cannabis.»
 
5. STRAFFEN SKADER mer enn hasjen. 

Kriminalisering av cannabis tar ressurser fra mer alvorlig kriminalitet i politi og rettsapparat, og kan ha klare negative konsekvenser for ellers lovlydige mennesker: I Australske delstater som reagerte på hasjbruk med siktelse, var det blant førstegangsovertredere betydelig flere negative konsekvenser i forhold til jobb, romantisk partner, bosituasjon, og senere kontakt med rettsvesen, enn det var der statene bare ga bøter.

Hvor mange gjelder dette i Norge? Det gjøres 10 000 beslag av cannabis i året, stort sett knyttet til «bruk og besittelse». Politiet fører ikke statistikk etter type stoff, men dette gir et øvre tall, og fra andre land vet vi at cannabis utgjør en stor andel av alle arrestasjoner for stoff: 75 prosent i Australia, 60 prosent i Tyskland. Ser vi på lignende arrestrater per hasjbruker som Storbritannia, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Australia og USA tilsier det at mellom to og fem tusen tas for hasjbruk i Norge årlig.

At straffen er verre enn det vi straffer for, bidro til at straffelovskommisjonen, professor Willy Pedersen, tidligere nevnte Ketil Lund og avdøde jussnestor Johs. Andenæs fremmet forslag om avkriminalisering.

Ønsker noen i det hele tatt at alle som har kjøpt eller brukt cannabis skulle vært straffet og registrert — en gruppe som ville inkludert statsminister Jens Stoltenberg, SV-politiker Inge Marte Thorkildsen, tidligere narkotikasjef i Oslopolitiet Christine Fossen, og en tredjedel av alle unge voksne mellom 21 og 30?

VI KAN VEKTE ulike hensyn på forskjellig måte, men bør alle forholde oss til det samme saksgrunnlaget: Forbudet har høye kostnader i form av ressursbruk og konsekvenser for ellers lovlydige brukere. En avkriminalisering vil neppe føre til betydelig bruksøkning, og skulle den gjøre det, er skadene få.