MÅ GJØRE JOBBEN SIN: «Det er ingen som tvinger en lege til å ta seg jobb som fastlege,» skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: Scanpix
MÅ GJØRE JOBBEN SIN: «Det er ingen som tvinger en lege til å ta seg jobb som fastlege,» skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: ScanpixVis mer

«Høye og mørke»-legene

Noen leger lider av den vrangforestilling at det er de som er hovedperson på legekontoret.

En flau tenåring kommer til fastlegen for å be om angrepille. Et forventningsfullt par ønsker utredning for assistert befruktning. En fortvilt kvinne kommer for å be om henvisning til abort. Men personen bak skrivebordet sier nei.

Uvanlige scenarioer, ja, men reelle problemstillinger. Ifølge abortloven har leger rett til å reservere seg mot å utføre eller assistere abortinngrep. Men det finnes ingen lovfestet rett til å reservere seg mot å henvise til «etisk omstridt behandling». Likevel krever flere leger, rundt 200 av landets 5000, mulighet til å reservere seg mot å henvise til inngrep som står i strid med deres eget livssyn. De går nå til stormangrep på helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen, som fra før av er i hardt vær om fastlegereformen. Hun finner det nødvendig å slå fast at det ikke finnes lovhjemmel for å reservere seg mot å henvise. De protesterende legene vektlegger at de, som alle andre, har krav på å bli respektert for sine kulturelle, moralske og religiøse verdier.

Legene reagerer ikke bare på prinsipielt grunnlag. De reagerer også på at ministeren kan frata dem en mulighet de har hatt til å reservere seg. For det Strøm-Erichsen nå gjør, er å rydde opp etter sin forgjenger Bjarne Håkon Hanssen. I et brev til Rådet for legeetikk om henvisning til assistert befruktning 24. februar 2009, overlot han saken til kommunene. «Hvorvidt en lege som yter helsetjenester i henhold til kommunehelsetjenesteloven skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for vurdering av tilbud om assistert befruktning, er et spørsmål vedkommende lege må ta opp med kommunen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter departementets oppfatning er det intet rettslig i veien for at legen kan gis en reservasjonsrett dersom kommunen legger til rette for at det lesbiske paret kan få samme hjelp av annen lege», het det i brevet. Anne Grethe Strøm-Erichsen er klar for å «iverksette tiltak» og tette smutthullet. Hun strammer grepet enda hardere om fastlegene. Ikke rart det blir bråk. Men egentlig understreker hun bare det en oppegående befolkning forventer: At i et offentlig helsevesen med vedtatte rettigheter, skal pasienten komme først. At legen er til for pasienten.

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor belastende det ville være å komme til fastlegen med en svært personlig og sensitiv sak, og så få avslag. Selv om det er et høflig et. For det første er det ineffektivt. Ved abort eller ønske om angrepille, er det et poeng å få time raskt. Det kan ikke være slik at man skal måtte bruke tid på å banke på dører. For det andre ville det være ydmykende om man skulle være nødt til å gå kanossagang og trygle om å få grunnleggende rettigheter oppfylt. For det tredje har helsepersonell en plikt til å yte medisinsk hjelp. Det er ikke en rettighet som fastlegen kan forvalte som han eller hun selv vil. Er man ansatt som fastlege, er man en slags altmuligmann/ - kvinne, som må kunne stille med de henvisninger som trengs. Mange kommuner har få leger, og kan ikke holde seg med leger som har reservert seg mot en del av kjernevirksomheten.

Selvsagt skal ingen lege tvinges til å bidra til et inngrep som strider imot hans eller hennes samvittighet. Det ville være et menneskerettighetsbrudd. Men det er heller ingen som tvinger en lege til å ta seg jobb som fastlege. For dem som vet de vil få problemer med en del henvisninger, finnes det alternative arbeidsplasser i privat praksis, på sykehjem og sykehus.

Rådet for legeetikk forventer at temaet reservasjonsrett vil komme opp med stadig tettere mellomrom i tida framover. Leger har ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Samtidig kommer det stadig nye behandlingsmetoder som bryter med gamle grenser og normer. Men grensene for hva samfunnet bør tillate av medisinske behandlinger, må dras opp på Stortinget. Ikke på hvert enkelt legekontor. Det å utvide reservasjonsretten er å åpne opp for ulikhet og diskriminering i helsevesenet. Det er ikke legens rolle å være en autoritet som skal pådytte pasienten sin egen etikk og moral, direkte eller indirekte. Fastlegens rolle er å ivareta pasientene og tilby helsetjenester. Folk forventer at de gjør jobben sin, som alle andre i samfunnet.