Høyesterett og klaps

OPPDRAGELSE: Det er kommet flere reaksjoner på en uttalelse av Høyesterett (HR) om at det var tillatt med «lettere klaps» i forbindelse med en dom om fysisk avstraffelse av barn. Seinest i et debattinnlegg av Solveig Østrem i Dagbladet 27. desember. I denne saken rettes baker for smed. Høyesterett må forholde seg til de lover som er gitt, og de premisser som forelå da loven ble vedtatt. (Hele dommen kan leses i Lovdatas databaser.) I både Odelstingsproposisjonen og justiskomiteens innstilling den gang vedtatt sto det at loven ikke skal omfatte «lettere klaps».

DERIMOT STO det at ørefiker og andre former for fysisk avstraffelse som medfører vesentlig smerte eller unødig ydmykelse ble omfattet av loven. Det som HR har gjort i denne dommen er å sitere premissene for loven. Den aktuelle saken gjaldt ikke «lettere klaps», men ris på baken med flat hånd. Og HR mente at dette var omfattet av loven, og opphevet dermed de tidligere frifinnelsene i de lavere rettsinstanser. Da er det feil å kritisere HR i denne forbindelse. En annen sak er i hvor stort omfang man skal belaste rettsapparatet med ørefiker og lugging. Eventuelle bøter vil ofte gå like mye ut over barna som over foreldre som forgår seg. Og barnevernet og rettsapparat har flust opp med alvorligere saker når det gjelder barnemishandling.