Høyesterett på kollisjonskurs?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ER HØYESTERETT på kollisjonskurs med Stortinget og regjeringen? I juni satte en samlet Høyesterett til side en enstemmig og klar oppfatning fra Stortinget under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Samtidig sa regjeringen at domstolene må legge stor vekt på Stortingets oppfatning i forholdet til menneskerettighetene. Ikke én dommer la seg på lovgiverens linje. Vi må over hundre år tilbake for å se lignende kløft mellom dommerstanden og folkets valgte representanter.

SAKEN DREIDE SEG OM hvor streng man skal være mot brudd på forbudet mot seksuell omgang med mindreårige. Har man samleie med en person under 14 år er minstestraffen normalt to års fengsel. Loven sier at det er uten betydning for straffbarheten om gjerningsmannen ikke visste at fornærmede var under 14 år. Dette er en streng regel, som betyr at man får straff selv om man ikke har utvist skyld i forhold til fornærmedes alder. I juni godtok ikke Høyesterett dette, og sa at straff ikke kan anvendes der gjerningsmannen var i god tro. Høyesterett sa at ved et grunnleggende straffbarhetsvilkår innenfor den sentrale strafferett, hvor det er aktuelt med en reaksjon i form av streng fengselsstraff, og siktede ikke har mulighet til å forsvare seg mot domfellelse på grunnlag av sine subjektive forutsetninger, må den fundamentale rettssikkerhetsgaranti som ligger i uskyldspresumsjonen være avgjørende. Bestemmelsen kunne derfor ikke anvendes etter sin ordlyd, men måtte «tolkes» slik at den gir plass for en aktsomhetsvurdering.Regelen om å se bort fra gjerningsmannens villfarelse om alderen har vært kritisert før. Bestemmelsen ble vedtatt i 1927. Strafferettsjurister har gått inn for å endre bestemmelsen flere ganger, både i 1960 og 1997, men slike forslag har hver gang blitt forkastet av Stortinget. I 2000 skjedde det ved et enstemmig Storting. Saksordføreren presenterte komiteens innstilling med at «ropene om liberalisering på seksuallovens område er besvart med et godt begrunnet og rungende nei!» Brølet skjedde for døve ører. Høyesterett valgte å anvende den regelen som Stortinget avviste. Hvordan kunne det skje?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer