FARE FOR LIV: Vi kan ikke gå med på en ordning som kan gå på bekostning av pasientsikkerhet, og være uheldig for den gravide selv og ikke minst det ufødte barnet i mors liv, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FARE FOR LIV: Vi kan ikke gå med på en ordning som kan gå på bekostning av pasientsikkerhet, og være uheldig for den gravide selv og ikke minst det ufødte barnet i mors liv, skriver artikkelforfatteren. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Debatt: Legestreiken

Høygravide leger tvinges tilbake til akuttmottakene

Pasienter i norske sykehus fortjener at de legene som skal ivareta øyeblikkelig hjelp ikke forventes å yte hjerte-lungeredning når de er høygravide.

Meninger

At sykehusleger har høyintense arbeidsdager på vakt er noe alle vet. 19 timer i strekk, noen går lengre. Callingen piper uavbrutt, og man må foruten å ha et årvåkent hode som prioriterer godt, helt uforutsett forflytte seg raskt mellom etasjer og sykehusbygg. Hvert sekund teller. For pasienten kan det stå mellom liv og død. Men det er først når man kommer frem, at arbeidet begynner. Da gjelder det å ikke være for sliten. Natta kan bli lang.

Anniken Riise Elnes, lege og tillitsvalgt
Anniken Riise Elnes, lege og tillitsvalgt Vis mer

Vaktarbeid er sjelden forenlig med å være gravid i 7., 8. og 9. måned. Gravide leger har frem til i fjor høst hatt en tariffestet rettighet til vaktfritak i tredje trimester.

Eller vi har i hvert fall trodd vi har hatt det, da dette har vært en gjensidig forståelse av avtalen og praksis gjennom de siste 15 år.

Så fant arbeidsgiverorganisasjonen Spekter ut at avtalen kunne forstås på en annen måte, og etter at saken ble fremmet i arbeidsretten i fjor høst, forsvant denne rettigheten. At «fritak fra vakt» stod i overskriften var ikke nok, det skulle også nevnes i teksten, het det i domsavsigelsen.

Resultatet er nå at legene må be om særskilt tilrettelegging for ikke å gå i vakt mot slutten av svangerskapet. Det går vel greit tenker kanskje du, men på min arbeidsplass er under 10 prosent av leger som er i spesialisering i faste stillingsforhold. Tre og seks måneders vikariater er mer regel enn unntak.

Likestilling- og diskrimineringsombudet har kalt sykehusene «likestillingsversting». Få av mine kolleger tør å be om tilrettelegging, de vil ikke være noen belastning for arbeidsgiver i frykt for eget stillingsforhold. Av de få som er tøffe nok til å spørre, har flere allerede fått nei. Slikt spres fort. Arbeidsgiver foreslår sykmelding.

Men en ukomplisert graviditet er jo ikke sykdom, selv om tilstanden begrenser ditt fysiske spillerom en del de siste månedene? Hva slags signal sender vi da fra helsevesenet? Og er det rett at NAV skal få regningen? I tillegg vil en sykmelding gjøre at den gravide taper tid i spesialiseringsløpet sitt, og mannlige kolleger vil rykke fra. Sett i et likestillingsperspektiv er ikke dette holdbart.

Det er ikke uten grunn at vi sier at vi trenger et kollektivt vern. Høygravide leger i vakt er en utsatt gruppe. Vi kan ikke gå med på en ordning som kan gå på bekostning av pasientsikkerhet, og være uheldig for den gravide selv og ikke minst det ufødte barnet i mors liv. Pasienter i norske sykehus fortjener at de legene som skal ivareta øyeblikkelig hjelp ikke forventes å yte hjerte-lungeredning når de er høygravide.