Høykommissærens uavhengighet

ASYLPOLITIKK: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har vist til at det eksisterer en avtale mellom den norske regjeringen og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at en eventuell offentlig kritikk av norsk asylpolitikk skal tas opp med regjeringen først. Hanssen har videre påstått at dette skal ha vært et forslag fra høykommissæren selv - dermed er det ikke et forsøk på knebling av høykommissæren. Dette er å sette eslene bak kjerra. Det er tross alt vanskelig å tro at utgangspunktet for samtalen mellom høykommissæren og statsråden var høykommissærens misnøye med den offentlige FN-kritikken av Norge.Det er i seg selv spesielt at en norsk regjering tar opp uønsket kritikk på høyeste nivå i FN-organet. Spesielt ettersom Norge er en betydelig bidragsyter til høykommissæren kan dette raskt fremstå som et utidig press mot høykommissærens uavhengighet. Det brevet som regjeringen senere sendte som en reaksjon på UNHCRs offentlige kritikk av norsk praksis overfor asylsøkere fra Irak, var stilet til den assisterende høykommissæren for flyktninger. Formodentlig skulle også hun, i likhet med høykommissæren selv, ha viktigere ting å ta seg av enn at en norsk regjering ikke likte nyhetsoppslagene den aktuelle morgenen.

NOAS ER NATURLIGVIS positive til at Bjarne Håkon Hanssen ønsker å styrke dialogen med høykommissæren, men de medfølgende forsøkene på tøyling av høykommissærens offentlige rolle bør ikke ha noen plass i Norges tilnærming til FN-systemet. Eventuell kritikk fra høykommissæren er heller ikke et anliggende kun for den norske regjeringen, men i høyeste grad for den norske offentligheten. Dersom statsråden ikke ønsker kritikk fra FN, finnes det åpenbart bedre måter å oppnå det på - nemlig ved å behandle asylsøkere fra noen av verdens verste konfliktområder, Somalia, Irak og Afghanistan, i tråd med høykommissærens meget velfunderte anbefalinger.