DELT: Er Oslo en delt by?   Foto: Helge Sunde / Samfoto
DELT: Er Oslo en delt by? Foto: Helge Sunde / SamfotoVis mer

Høyre-byrådet bortforklarer

Byrådene høres ut som om de snakker om en annen by enn den jeg bor i.

Meninger

Noen ganger føles det som om toppolitikere lever i sin egen verden. Når jeg leser byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjerckes (V) bortforklaringer av statistikken om levekår i Oslo som forfatter Heidi Marie Kriznik omtaler i sin bok «Den delte byen», føles det i alle fall som at vi lever i forskjellige byer. Og som Kriznik viser i sin bok, så er det kanskje nettopp det vi gjør. Forskjellene er så store i Oslo at folk har helt ulike forutsetninger for hva slags liv en kan leve, avhengig av hvor i byen en vokser opp. Derfor er det sjokkerende å lese at de som sitter med makta i Oslo avfeier hele problematikken. Kan det være at de ikke ser problemet fordi de selv er med på å føre en politikk som forsterker forskjellene?

Byrådsleder Røsland og byråd Bjercke synes det er trist og fælt med venstresidens «svartmaling» av forholdene i Oslo. De kan fortelle oss at: «Byrådet i Oslo er brennende opptatt av å gi alle byens borgere best mulig vilkår for å leve gode liv.» Ja vel? Var det derfor de i fjorårets Oslo-budsjett kutta støtten til tilbud som Fattighuset, Sykepleie på hjul (sykepleie for rusmisbrukere) og Gatejuristen? Er det derfor eldre ikke får plass på sykehjem, folkebibliotekene lever på lånt tid, fritidsklubbene for ungdom er altfor få og jevnlig trues med nedleggelser, og det ikke settes inn vikarer i barnehagene når de ansatte blir syke?

Røslands partikollega og ordfører Fabian Stang uttalte til Akers Avis Groruddalen tidligere i vår at han «tror vi har godt av å ha stramme budsjetter, for det gjør at vi forbedrer oss hele tiden.» Jeg er svært usikker på om alle de som rammes av byrådets kutt i velferdstilbudene er enige i den filosofien.

Oslo-ordføreren sier i samme intervju at han «pleier å sammenlikne kommunen med en bedrift: Vi må hele tiden løse oppgavene på en smartere måte.» Oversatt betyr dette konkurranseutsetting og privatisering av sykehjem og barnehager, noe byrådet har stått på for i en lang årrekke. Det som kjennetegner velferdstjenester  er at de er arbeidsintensive, så når de skal gjøres billigere betyr det hovedsakelig at det må gjøres gjennom redusert bemanning og redusert lønn. Resultatet er at kommersielle selskaper bruker skattepengene våre til å skape profitt, samtidig som de ansatte får dårligere lønn og pensjonsvilkår. De som holder hjula i gang, pedagogene, barnehageassistentene, sykepleierne og hjelpepleierne er allerede lavtlønte yrker. Og forskjellene blir større når disse yrkesgruppene får dårligere lønn og vilkår på grunn av byrådets iver etter å slippe markedskreftene løs i velferden. Det vi trenger i stedet er en profittfri velferd: At vi lar kommunen og ideelle aktører stå for utbygging av barnehager og velferdstjenester, og holder forretningsfolk unna.

Så til tross for byrådets forsikringer, synes det vanskelig å spore et brennende engasjement for å gjøre noe av det viktigste for å minske forskjellene, nemlig å styrke velferden. Det vi ser er høyrehjerter i brann for å la markedet få ta over mest mulig. Men er det det som gir «alle byens borgere best mulig vilkår for å leve gode liv»?

Det «frie» boligmarkedet er noe av det som skaper mest ufrihet og som forsterker forskjellene mest. Friheten til å bo der du vil eller kjøpe seg egen bolig i Oslo forutsetter en stadig tykkere lommebok. En kan like gjerne snakke om en markedstvang, som skviser folk med vanlig, lav eller ingen lønn som ikke har råd til å kjøpe seg et sted å bo. Den samme markedstvangen har også ført til at de kommunale leieboligene, som skulle være et tilbud for folk med dårlig råd, brukes til å ta ut hundrevis av  millioner i årlig utbytte samtidig som leietakere sitter i mugne og råtne kommunale leiligheter. Dette er høyresidens eiendomsskatt — og den betales kun av de svakeste. En skatt vi vil fjerne, men som høyresiden tviholder på. Men når vi foreslår å innføre en moderat eiendomsskatt som kun rammer de med svært verdifull eiendom, og som gir etterlengtede midler til å styrke velferden, da skriker byrådet opp.

For å skape et vendepunkt for forskjells-Oslo, trengs det et oppgjør med markedsstyring av boligtilbudet. Vi trenger å bygge boliger for kjøp og salg utenfor markedet, så flere har råd til å kjøpe leilighet. Vi trenger å få på plass mange flere ikke-kommersielle utleieboliger og vi trenger å stoppe høyresidens salg av kommunale bygårder.

Jeg skal gi dem rett i én ting, Røsland og Bjercke: Oslo er eksepsjonelt. Det er store og økende forskjeller i hele landet, men i Oslo er disse forskjellene ekstra konsentrert, som et forskjells-Norge på steroider. Disse forskjellene kan ikke jevnes ut av byrådet alene, men det har ikke hjulpet med et borgerlig flertall de siste 18 årene. Det store flertallet av befolkningen er enige om at det er en viktig politisk oppgave å redusere forskjellene. Med høyresiden ved roret øker de. Skal vi greie å skape et vendepunkt må vi ta et oppgjør med forskjellspolitikken som byrådet har ført. Det er på tide å kaste ut dem som lukker øynene for problemene, og slippe til oss som har viljen og politikken til å utfordre forskjells-Oslo.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.