FLAUT: At vi bare bruker tredjeparten av amerikanerne og samtidig forventer at de skal holde seg med effektive styrker som på meget kort varsel skal kunne hjelpe oss er rett og slett flaut, skriver artikkelforfatteren. Her fra da statsminister Erna Solberg møtte USAs president Donald Trump i januar i år. Foto: Evan Vucci / AP Photo / NTB scanpix
FLAUT: At vi bare bruker tredjeparten av amerikanerne og samtidig forventer at de skal holde seg med effektive styrker som på meget kort varsel skal kunne hjelpe oss er rett og slett flaut, skriver artikkelforfatteren. Her fra da statsminister Erna Solberg møtte USAs president Donald Trump i januar i år. Foto: Evan Vucci / AP Photo / NTB scanpixVis mer

Forsvarspolitikk:

Høyre er ikke lenger til å stole på i forsvarspolitikken

Forsvarspartiet som forsvant.

Meninger

På 1930-tallet sto Høyre for en forsvarspolitikk som ville ha gjort at Tyskland ikke hadde funnet det bryet verdt å angripe Norge. Som i første verdenskrig ville vi ha fått være i fred. I etterkrigstiden sto Høyre som en ansvarlighetens søyle når det gjaldt forsvaret.

På 1990-tallet sviktet de fleste av de andre partiene. Stortinget vedtok fortsatt brukbare langtidsplaner, men flertallet bevilget notorisk én milliard mindre enn det som skulle til for å gjennomføre den vedtatte planen og unnskyldte seg med at den kalde krigen var slutt. Dette førte til at forsvaret måtte kutte der det var mulig på kort sikt, dvs. på inntak av rekrutter til hæren, vedlikehold, beredskapslager etc.

Høyre og Fremskrittspartiet hevdet at vi måtte holde oss med et godt forsvar til vi så hvordan det gikk i Russland og foreslo budsjetter i samsvar med vedtatt langtidsplan. Putin skulle snart gi dem grundig rett.

I august 2001 vedtok Stortinget en ny langtidsplan. Antall brigader i hæren var av ovennevnte grunn redusert til fire. Én i østlandsområdet, én i Trøndelag og to i Nord-Norge. Så var det stortingsvalg i september samme år og vi fikk en Høyre-dominert regjering. Partiets formann Jan Petersen ble utenriksminister. Høyre hadde også finansministeren og forsvarsministeren. Erna Solberg ble kommunalminister. Forventningene var nå store til at den ødeleggende underfinansieringen av forsvaret skulle opphøre.

Men, nei, i sitt første budsjett, som ble fremlagt senere på høsten, foreslo den nye regjeringen én milliard mindre til forsvaret enn det den langtidsplanen som de hadde vedtatt et par måneder tidligere krevde. Siden fortsatte tilsvarende underbudsjettering. Heller ikke Høyre var et troverdig forsvarsparti lenger.

Nå har hæren skrumpet inn til ca. én brigade og det meste er øremerket for Finnmark. I resten av landet er det nesten ikke hærstyrker lenger, og man forventer at amerikanerne skal fylle opp tomrommet. I 1990 brukte vi ca. 3 prosent av BNP på forsvaret. I dag ca. 1,5 prosent. Amerikanerne bruker ca. 4,6 prosent.

Det vil si tre ganger så mye som oss. At vi bare bruker tredjeparten av amerikanerne og samtidig forventer at de skal holde seg med effektive styrker som på meget kort varsel skal kunne hjelpe oss er rett og slett flaut.

Årsmøtene i Høyres fylkeslag viste at forsvarsviljen fortsatt er solid i partiet, men det er den åpenbart ikke i ledelsen. Denne har et stort ansvar for at heller ikke Høyre er til å stole på lenger i forsvarspolitikken.

Dette er spesielt trist når partiet innehar en dominerende posisjon i regjeringen.