Høyre et liberalt parti?

19. APRIL GIKK Dagfinn Høybråten høyt ut. Høyre og Venstre kan «bare glemme» å la homofile par adoptere barn sa han. Allerede dagen etter kvitterte Erna Solberg i NRK; ordren var mottatt: Uansett hva Høyres landsmøte måtte si, kjønnsnøytrale ekteskap og adopsjon for homofile og lesbiske kommer ikke på tale, forsikret hun. Og føyde til at saken ikke var «viktig nok» til å ta en konfrontasjon med Krf. Ikke «viktig nok»? Jeg lurer på om delegatene til Høyres landsmøte er enige i den vurderingen? Og om de synes det er i orden når Erna Solberg ugyldiggjør landsmøtevedtak Krf ikke liker? Hvor ble det av friheten og mangfoldet - som vi husker fra Høyres valgkamp? Er det mangfold å avfeie likestilling? Er det frihet når en partileder nuller ut et fremtidig landsmøtevedtak bare uker før det fattes?

SNART FIRE ÅRS tett samliv med Krf har gjort både Høyres og Venstres troverdighet som liberale partier tynnslitt. For dette er ikke første gang Krf får det siste ordet når partiets «kjerneverdier» tas opp. Nylig pådyttet Regjeringen Oslo en biskop byens flertall, inkludert Solbergs partifeller, ordføreren og byrådslederen, absolutt ikke ville ha. Men Krf ville ha Kvarme. Og da ble det slik. Antagelig var heller ikke den saken «viktig nok» for Høyres toppledelse. Listen over Krf,s seirer fortsetter. For å nevne en håndfull: Regjeringens holdning til bioteknologiloven, kontantstøtten og sære religiøse sektskoler, bærer Krf stempel. Det samme gjør opprettholdelsen av blasfemiparagrafen - forbudet mot «gudsbespottelse». Regjeringens stivbente konservatisme og Erna Solbergs maktarroganse ovenfor Høyres liberale fløy, er gavepakker for Ap i valgkampen. Likevel - jeg ønsker opposisjonen i Høyre lykke til på landsmøtet og med partidemokratiet. Et Høyre underlagt Krf. er rett og slett for dystert.