KLAR FOR SURROGATIDEBATT: Denne helgen skal Høyres landsmøte ta stilling til et forslag om å åpne for altruistisk surrogati. Artikkelforfatterne håper at partiet sier nei. På bildet er en av forkjemperne, Unge Høyres leder Sandra Bruflot, sammen statsminister Erna Solberg, som er mot motstander av forslaget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
KLAR FOR SURROGATIDEBATT: Denne helgen skal Høyres landsmøte ta stilling til et forslag om å åpne for altruistisk surrogati. Artikkelforfatterne håper at partiet sier nei. På bildet er en av forkjemperne, Unge Høyres leder Sandra Bruflot, sammen statsminister Erna Solberg, som er mot motstander av forslaget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Altruistisk surrogati:

Høyre må si nei til surrogati

Målet må ikke hellige middelet.

Meninger

På landsmøtet sitt denne helgen skal Høyre ta stilling til om de vil tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge. Vi håper de sier nei, men av andre årsaker enn de som er imot i Høyre er opptatt av.

Familier kommer i mange varianter, og skapes på ulike måter. Vi mener det gjør samfunnet finere og mer mangfoldig. Foreldre kan være en eller to, de kan være av forskjellig kjønn eller samme kjønn, det viktige er at barnet har det bra. Derfor er ikke bekymringene fra de som er mot surrogati i Høyre de samme bekymringene som vi har.

Vi mener ikke det er et problem at barn vokser opp med en annen mor enn sin biologiske, fordi vi tror omsorgen og kjærligheten du opplever som barn er det avgjørende, ikke biologien.

Vi er likevel mot å tillate surrogati i Norge. For selv om vi hele tiden må lete etter nye måter å la flere bli foreldre på, kan ikke målet hellige ethvert middel.

Ved ikke-kommersiell surrogati er det ikke lov å betale en surrogatmor for å bære frem et barn, men vi har ingen sikkerhet for at det ikke vil være penger under bordet eller et stort press på den som skal bære frem barnet. Hvis en søster spør deg om du kan bære frem barnet hennes fordi hun ikke kan selv, vil det ikke være så enkelt som å bare svare ja eller nei.

Så enkle er ikke relasjonene våre og så enkle er ikke vi mennesker. Det er da storsamfunnet må ha satt noen grenser som gjør at du slipper å si nei, fordi du slipper å få spørsmålet.

Å gjennomføre en graviditet og fødsel kan gi skader som varer livet ut, og selv om det er sjelden i Norge kan det også føre til dødsfall. Hvem har ansvar for surrogatmor hvis dette skjer?

Å bære frem et barn er ikke som å produsere en vare fordi graviditetene kan være veldig forskjellig. Tre enkle fødsler garanterer ikke at den fjerde blir like enkel. Som surrogatmor er du i en veldig sårbar situasjon. Kroppen din skal gjennom en enorm påkjenning, men rettighetene ligger hos noen andre.

Å signere på en avtale om å være surrogatmor er å signere på ni høyst usikre måneder, hvor følelsene dine rundt å gjøre det kan endres underveis, og hvor konsekvensene kan bli større enn du har sett for deg.

En vanskelig situasjon er for eksempel hvis surrogatmoren blir så knyttet til barnet hun bærer at hun angrer på avtalen, men kontrakten er skrevet. Da står hun i praksis uten rettigheter.

Er det ikke et dilemma at man kan reise til utlandet å få surrogatbarn kommersielt, som vi vet kan være farligere for surrogatmødrene? Jo, absolutt.

Men da må man like mye se på å stramme inn på surrogati i utlandet som å åpne for surrogati i Norge. Kvinner i Norge skal ikke måtte være surrogatmødre fordi mange i dag gjennomfører surrogati i utlandet.

Vi ønsker å gjøre det mulig for flere å bli foreldre, blant annet gjennom å jobbe internasjonalt med å gjøre det lettere for likekjønnede par å kunne adoptere og ha tettere og mer langsiktig oppfølging av fosterforeldre, så dette blir en løsning flere kan føle seg trygge på.

For målet må hele tiden være å la flere være foreldre, men med en klar grense for hvilke midler vi er villige til å bruke for å oppnå målet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook