DEBATT

Debatt: Budsjettkrisa

Høyre og Frp bagatelliserer vår tids største utfordring

De som hevder at Venstre og KrF bare spiller et spill når de bryter forhandlingene om statsbudsjettet, har ikke forstått alvoret av klimaendringene.

STANDHAFTIGE: Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide forlater statsministerboligen tidligere denne uka. Artikkelforfatterne berømmer dem for å ta opp kampen for å følge opp Parisavtalen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
STANDHAFTIGE: Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide forlater statsministerboligen tidligere denne uka. Artikkelforfatterne berømmer dem for å ta opp kampen for å følge opp Parisavtalen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi i miljøbevegelsen har lagt listen høyt for utfallet av denne budsjetthøsten. Vi krever reelle kutt i norske utslipp som står i forhold til de målene gjentatte stortingsvedtak sier vi har satt oss. Klimamålet for 2020 betyr at utslippene i Norge må reduseres med mellom 5,3 og 7,3 millioner tonn CO₂. Gjennom klimaforliket er det bred enighet om dette målet, og regjeringen har klart uttalt at klimaforliket skal styrkes – ikke svekkes.

Gjennom hele sin regjeringsperiode har Erna Solberg uttalt at denne regjeringen står bak klimaforliket, som i utgangspunktet har for lave utslippsmål. Tydeligvis har ikke disse uttalelsene funnet veien til forhandlingsrommet. Dersom Erna Solberg og Siv Jensens budsjett blir stående, og utslippskuttene fortsetter i deres tempo, vil det kunne ta oss mer enn 30 år å nå målene for 2020.

Derfor er det voldsomt frustrerende når den rakryggede motstanden Venstre og KrF har vist mot å vedta nok et grått budsjett nesten uten reelle utslippskutt, omtales som et spill av politiske motstandere og enkelte kommentatorer.

Statsbudsjettet til regjeringen legger ifølge Cicero opp til å redusere utslippene med knapt 140.000 tonn CO₂ i 2017. Kontrasten mellom budsjettforhandlingene og Erna Solbergs uttalelser om Parisavtalen som «historisk» og «et vendepunkt» er enorm. På under ett år har Solberg gått fra å rose en avtale som på det sterkeste oppfordrer til å øke utslippskutt, til å stille ultimatum på noen få øre i økte bensinavgifter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer